Samfunn som står overfor utfordringene: null ny gjeld innen 2030!

Samfunn som står overfor utfordringene: null ny gjeld innen 2030!

Finansdepartementet har store planer for kommunene i Østerrike, som vienna.at melder. Kommunene bør oppnå null ny gjeld innen 2030. Dette ble annonsert på en pressekonferanse av Johannes Pressl, leder av Kommuneforbundet (ÖVP). Mens kommunene er grunnleggende forberedt på å møte disse kravene, understreker de at de trenger mer økonomiske ressurser eller en reduksjon i oppgavebyrden.

Pressl foreslo blant annet å heve eiendomsskatten og sende andeler fra CO2-avgiften og en digital avgift til kommunene. Frafall av merverdiavgift for tjenester mellom kommuner diskuteres også. Et sentralt anliggende er et mer effektivt samarbeid mellom kommuner, særlig gjennom utvidelse av såkalte «flertjenesteforeninger» som skal påta seg oppgaver som renovasjon, IT-infrastruktur, bygg og personell.

Fellesskapets oppgaver og utfordringer

I følge Kommuneøkonomirapporten 2025 er den økonomiske situasjonen til kommuner i Tyskland bekymringsfull. En utbredt nedgang i skatteinntektene som følge av en svak økonomi, kombinert med stadig økende utgifter til personell og sosiale tjenester, fører til en akutt økonomisk handlingsmangel hos kommunene. difu.de bemerker. Dr. Henrik Scheller fra German Institute for Urban Studies understreker behovet for en grunnleggende reform av kommuneøkonomien.

Kommunene står for over 50 prosent av offentlige investeringer og er derfor avgjørende for sosialt samhold i samfunnet. Til tross for en rekordstor kommunal investering, som nådde 52 milliarder euro i 2024, fortsetter investeringsetterslepet å vokse. Investeringer i klimatilpasning av kommunal infrastruktur ses som vesentlig for en bærekraftig utvikling.

Eiendomsskattereformen og dens virkninger

I et annet aspekt diskuteres fremtidige justeringer av eiendomsskatt i Tyskland. Som tagesschau.de melder, har byer og kommuner allerede samlet inn mer penger gjennom eiendomsskatt i 2024 før reformen, som trer i kraft i begynnelsen av 2025. Spesielt eiendomsskatt B, som legges på alle ikke-jordbruks- og skogbrukseiendommer, fikk en inntektsøkning på 3,8 prosent.

Reformen skal sikre at kommunale skatteinntekter forblir provenynøytrale, selv om dette kan føre til ulike byrdeforskyvninger og at enkelte eiere må betale høyere skatt. Beslutningen om nivået på takstsatser som benyttes for å beregne eiendomsskatt ligger hos de enkelte kommunene, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre et enhetlig system.

For å overkomme kommuneøkonomiens utfordringer er Pressls forslag spesielt aktuelle. En kombinasjon av skattetilpasninger, mer effektivt samarbeid og en strategisk reform bør diskuteres og vedtas i neste kommunestyre i Klagenfurt, som finner sted 2. og 3. oktober. Den kommende perioden vil være avgjørende for å avgjøre om lokalsamfunn er i stand til å overvinne de økonomiske utfordringene og oppfylle sine kjerneoppgaver.