Klimabeskyttelseslov under kritikk: Gewessler advarer om konkurs!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Miljaminister Totschnig presenterer et kritisert utkast til en klimalov som utelater sentrale og sektormål. Gewessler advarer om negative konsekvenser for klimaet og økonomien.

Umweltminister Totschnig präsentiert einen kritisierten Entwurf für ein Klimagesetz, der zentrale Ziele und Sektorziele auslässt. Gewessler warnt vor negativen Folgen für Klima und Wirtschaft.
Miljaminister Totschnig presenterer et kritisert utkast til en klimalov som utelater sentrale og sektormål. Gewessler advarer om negative konsekvenser for klimaet og økonomien.

Klimabeskyttelseslov under kritikk: Gewessler advarer om konkurs!

24. august 2025, et nytt utkast til en klimalov i departementet for Norbert Totschnig, utgitt av ÖVP -miljøministeren. Dette utkastet, som oppfattes som et betydelig skritt bakover i klimabeskyttelse Leonore Gewessler, klubbens styreleder for De Grønne, kritiserte kraftig. Den beskrev ham som en "klimapolitisk konkurserklæring", siden essensielle mål, inkludert målet om klimasøytralitet innen 2040, ikke er nevnt i utkastet til lov.

Utkastet ble presentert som betydelig kortere enn tidligere versjoner og glemmer viktige klimamål. Viktig innhold som "Citizens 'Climate Council" og forskrifter om internasjonal klimafinansiering er også slettet. I stedet fokuserer Totschnig først og fremst på å oppfylle EU -klimamålene, som krever 48% reduksjon i utslipp innen 2030 sammenlignet med 2005.

Kritikk av de manglende sektormålene

En av Gewesslers sentrale bekymringer er mangelen på bindende sektormål i det nye utkastet til loven. Disse, understreker hun, er avgjørende for å oppnå nåværende og fremtidige klimamål. Uten disse bindende målene og mulige sanksjoner, mener hun at en lov er uholdbar. Gewessler advarer også om mulige negative effekter på økonomien og arbeidsmarkedet, for eksempel tap av jobb og risikoen for konkurransedyktige ulemper.

I Totschnigs utkast skal regjeringen bestemme seg for en så kalt "klimatimeter" innen utgangen av oktober 2026. Denne planen vil imidlertid ikke være juridisk bindende. I utkastet blir sektormålene bare bestemt som "veiledende", noe som reduserer selvsikkerheten og alvoret i prosjektets alvor. En rådgivende, frivillig klimamargin skal settes opp, men den bestilles ikke direkte av universitetskonferansen, men av en politisk styringsgruppe.

Innvirkning på Østerrikes klimamål

Østerrike står overfor utfordringen med å opptre i harmoni med EUs klimamål. Disse inkluderer en omfattende reduksjon i klimagassutslipp med 20 % innen 2020 og en innstramming for 2030, som krever en netto reduksjon med 55 % sammenlignet med 1990. I denne sammenhengen, hvis EU -klimamålene ikke er oppfylt, kan milliarder av bøter true med å bli oppveid av kjøp av klimabeskyttelsesbeskyttelser fra overlandet. De tidligere klimamålene, som krevde en netto klimagassnøytralitet frem til 2045, ser ut til å ha beveget seg langt borte fra det nåværende politiske utkastet.

Oppsummert kan det sees at det nåværende utkastet til klimaloven fra Norbert Totschnig har møtt sterk kritikk ikke bare fra Leonore Gewessler, men også fra mange eksperter og miljøvernere. Deres bekymring for tapte klimamål og potensiell skade på fremtidige generasjoner virker ikke grunnløs når presset vokser på regjeringen til å iverksette effektive tiltak for å bekjempe klimaendringer.

Quellen: