Toppmøte om budsjettrestrukturering: Kan de føderale og statlige myndighetene spare?

Toppmøte om budsjettrestrukturering: Kan de føderale og statlige myndighetene spare?

Onsdag 1. april 2025 vil en avgjørende toppmøtediskusjon finne sted mellom de føderale, lokale og statlige myndighetene, som vil fokusere på den presserende nødvendige budsjettrestruktureringen. Dette trinnet er av sentral betydning for regjeringen ettersom 2024-underskuddet på 4,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) blir sett på som skjerpende. Rapportert i denne sammenheng vienna.at at deltakerne, inkludert regjeringsledelsen samt finansminister og statssekretær, ønsker å bli enige om reformer for å avlaste budsjettsituasjonen.

En nøkkelfaktor i det høye underskuddet er det store antallet land som forlater landet. nachrichten.at fremhever at rundt 0,9 prosentpoeng av underskuddet kan tilskrives forbundsstatenes budsjetter, noe som viser at de knapt vurderer sparing når de konsoliderer budsjettene. Snarere krever statlige guvernører ekstra ressurser og virker uvillige til å ta ansvar. Denne holdningen kan i betydelig grad hindre reformprosessen.

De økonomiske rammebetingelsene

Den nye gjelden for Østerrike i 2024 vil beløpe seg til 22,5 milliarder euro, med utgiftene som øker med 8,8 prosent til 242,8 milliarder euro. Samtidig stagnerer inntektene med en økning på kun 4,9 prosent til 271,3 milliarder euro. Eksperter ser på disse forskjellene som et stort behov for handling. Finansministeren understreker derfor behovet for en felles innsats for å omstille budsjettet.

I tillegg til problemet med ny gjeld, opplyser Statistisk sentralbyrå at Østerrikes totale gjeld nå har nådd 394,1 milliarder euro, noe som tilsvarer en per innbygger-gjeld på nesten 43.000 euro. Denne verdien skaper ytterligere utfordringer når det gjelder etterlevelse av Maastricht-kriteriene, som sier at offentlig gjeld ikke må overstige 60 prosent av BNP statistikk.at rapportert.

Utsikter for de neste trinnene

Mens de første innstrammingene for å restrukturere budsjettet trer i kraft i dag, er det allerede stemmer fra politikere som etterlyser reformer i føderalismen og styrking av skatteautonomi. Det er likevel en viss grad av skepsis til sparemulighetene, spesielt fra delstatsguvernørenes side. Tyrol er et positivt eksempel her, da delstatsguvernøren presenterer lav gjeld, mens andre kommuner, spesielt Wien, går i en økende gjeldsfelle.

Etter den store samtalen i Kanselliet ventes det en pressemelding fra lederne for de tre koalisjonspartnerne, som vil gi ytterligere informasjon om resultatene og de neste stegene. Politiske beslutningstakere står overfor en balansegang: Engangsbesparelser må kombineres med bærekraftige løsninger for effektivt å adressere den økonomiske eksplosiviteten.