Fokuset: Hvordan terminal klarhet opplyser livet!

Fokuset: Hvordan terminal klarhet opplyser livet!

Wien, Österreich - Fenomenet "terminal klarhet" venter på å bli forstått omfattende. Psykolog Alexander Batthyány, direktør for Viktor Frankl Institute i Wien, undersøker denne mystiske hendelsen i sin bok "The Light of Last Days", som forekommer spesielt hos mennesker med demens og Alzheimers. Batthyány beskriver hvordan pasienter blir mentalt og responsive igjen kort tid før deres død, noe han tolker som et øyeblikk av synlig, dypere bevissthet. I følge hans estimater forekommer dette fenomenet hos omtrent seks prosent av alle døende mennesker, noe som er et betydelig antall hvis du ser på det store antallet mennesker som er berørt. Han anslår at materialisme i møte med døden ikke lenger tåler, og at andre krefter kan være på jobb som viser folk hva som virkelig er viktig i de siste øyeblikkene av livet. oe24.at rapporterer at mange relativer og sykepleiere forteller om lette, fred og avdekkede relateringer i disse mammaene.

Betydningen av denne episoden kort tid før livets slutt blir ofte sett på som en måte å ta farvel med de pårørende. Det er mange rapporter som indikerer at personer med demens har meningsfulle samtaler i disse korte øyeblikkene, deler minner og til og med lager vitser. En oversettelse av Yen Ying Lim og Dr. Diny Thomson understreker at disse fasene sjelden varer lenge, men er stort sett uforutsigbare og Epphemer. Det er nevnt i rapportene at 43 % av mennesker som opplever terminalklarheten dør i løpet av 24 timer og 84 % i løpet av en uke. skjulte minner og klarhet

Selvfølgelig er ikke alle episoder med terminal klarhet assosiert med døden; Noen mennesker viser denne klarheten opptil seks måneder før deres død. I noen tilfeller, som med en Alzheimers pasient som hadde betydelige samtaler med familien to dager før hennes død, sinn og kropp ser ut til å gjenvinne en siste gnist av liv og tilknytning. tanke verdens.de beskriver forskjellige opplevelsesrapporter som illustrerer disse øyeblikkene med levd klarhet. En kvinne ba til og med for barnebarna sine da de kom, noe som forsterket følelsen av harmoni og fred før livets slutt.

De eksakte årsakene bak disse øyeblikkene forblir ukjente. Noen forskere mistenker at kjemiske endringer i hjernen, for eksempel en plutselig fordeling av hormoner, kan spille en rolle. Teorier oppgir også at ånden og hjernen har forskjellige dimensjoner og at hjernen bare får signaler om universell bevissthet, men ikke kan generere. Nevropsykiater Peter Fenwick sammenligner hjernen med et TV som bare mottar signalene, men som ikke produserer. Imidlertid er disse hypotesene fremdeles uprovoserte og reiser etiske spørsmål, fordi bruk av disse klare øyeblikkene for vitenskapelig forskning kan betraktes som uetisk.

Til slutt skal det bemerkes at fenomenet terminal klarhet reiser et sammensatt spørsmål. Rapportene om pårørende, sykepleiere og de berørte viser at disse siste klare episodene ikke bare gir et innblikk i en annen dimensjon av bevissthet, men også representerer en verdifull mulighet for folk til å ta farvel med sine kjære og finne fred. Forskere og psykologer fortsetter å strebe etter å oppmuntre hemmelighetene i dette forvirrende øyeblikket.