Klimasjekk fra 2026: Nye lover må avsløre klimapåvirkninger!

Klimasjekk fra 2026: Nye lover må avsløre klimapåvirkninger!

Fra 1. januar 2026 vil hvert nytt utkast til føderal lov i Østerrike være underlagt en klimasjekk. Dette trinnet ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2025 og tjener til å identifisere og forebygge klimaskadelige virkninger av lover og regler på et tidlig tidspunkt. Initiativet er et svar på folkeavstemningen om klimavern i 2020, som fikk over 380 000 underskrifter og understreker det presserende ønsket om mer ansvar innen klimavern. Klimasjekken blir en del av den eksisterende Konsekvensorientert konsekvensutredning (WFA).

Klimasjekken krever at man, i tillegg til de tradisjonelle økonomiske aspektene, også tar hensyn til effektene på klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer i fremtiden. Departementene vil være forpliktet til å analysere de økologiske konsekvensene av sine lovforslag for å skape et transparent grunnlag for miljøtiltak, media og publikum. Resultatet av klimasjekken er imidlertid ikke bindende, noe som betyr at negative klimapåvirkninger ikke automatisk fører til revisjon eller stans av prosjektet.

Etablering av servicepunkter

For å støtte den nye prosessen vil det bli opprettet et servicepunkt i Klimaverndepartementet som skal tilby et digitalt «klimasjekkverktøy». Dette servicepunktet vil jobbe i samarbeid med Federal Environment Agency og andre departementer. Til tross for innføringen av klimasjekken er det imidlertid bekymringer: Sigrid Stagl, klimaøkonom, understreker at det er behov for mer engasjement når man skal håndtere tiltak som har negative klimaeffekter.

Julia Herr, SPÖs nestleder i klubben og klimatalsperson, understreker behovet for å ta hensyn til klimaet i alle prosjekter. Klimasjekken skal sikre at klimavern spiller en sentral rolle i lovverket og ikke bare ses på som et parallelt hensyn.

Langsiktige klimamål

Det juridiske rammeverket når det gjelder klimavern er ikke nytt, men er basert på internasjonale avtaler som Rammekonvensjonen om klimaendringer av 1992 og Kyoto-protokollen av 1997. Disse traktatene definerte forpliktelser for å redusere klimagasser. Foreløpig har Parisavtalen som mål å holde den globale temperaturøkningen under 2°C, og det jobbes med å begrense økningen til 1,5°C. Klimamålene bør fornyes hvert femte år i fremtidige nasjonale bidrag til reduksjon av klimagassutslipp for å dokumentere og justere fremdriften.

Utviklingen i Østerrike er i tråd med denne internasjonale innsatsen og søker å skape et nasjonalt juridisk rammeverk som effektivt kan støtte klimamål. I tillegg til de nye klimasjekkforskriftene, er det også nye våpenlover som ble vedtatt etter skytingen i Graz, som gjenspeiler den bredere sosiale diskusjonen om sikkerhet og miljøbevissthet.