Klima tilbake fra 2026: Nye lover må avsløre klimaeffekter!

Klima tilbake fra 2026: Nye lover må avsløre klimaeffekter!

Fra 1. januar 2026 vil hver ny føderal lov i Østerrike bli utsatt for et klima tilbake. Dette trinnet ble avgjort 16. juni 2025 i parlamentet og tjener til å avskrekke tidlig oppdagelse og unngåelse av klima -skadelige effekter av lover og forskrifter. Initiativet er et svar på klimabeskyttelsesbegjæringen fra 2020, som mottok over 380 000 underskrifter og understreker det presserende ønsket om mer ansvar i klimabeskyttelse. Klimarygg 20.

Klimabakgrunnen krever at i tillegg til de tradisjonelle økonomiske aspektene, vil effekten på klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer også tas i betraktning i fremtiden. Minister er forpliktet til å analysere de økologiske konsekvensene av deres lovgivningsforslag for å skape et gjennomsiktig grunnlag for miljøinitiativer, media og publikum. Resultatet av klimakontrollen er imidlertid ikke binding, noe som betyr at negative klimaeffekter ikke automatisk fører til revisjon eller stopper prosjektet.

Oppsett av tjenestepunkter

For å støtte den nye prosedyren, er det satt opp et servicepunkt i klimabeskyttelsesdepartementet som gir et digitalt "klimakdekkverktøy". Dette tjenestepunktet vil jobbe i samarbeid med Federal Environment Agency og andre departementer. Til tross for innføringen av klimakontrollen, er det bekymringer: Sigrid Stagl, en klimaøkonom, understreker at mer engasjement i å håndtere tiltak som har negative klimaeffekter er nødvendig.

Julia Herr, nestlederklubbens styreleder og klima -talskvinne for Spö, understreker behovet for å ta hensyn til klimaet i alle prosjekter. Klimekontrollen er ment å sikre at klimabeskyttelse spiller en sentral rolle i lovgivningen og ikke bare blir sett på som en parallell vurdering.

Langsiktige klimamål

Det juridiske rammeverket i forhold til klimabeskyttelse er ikke nytt, men er basert på internasjonale avtaler som klimakonvensjonen fra 1992 og Kyoto -protokollen fra 1997. Disse kontraktene definerte forpliktelser til å redusere klimagasser. Paris 'konvensjon tar for øyeblikket å holde den globale temperaturøkningen under 2 ° C, med innsats for å begrense økningen til 1,5 ° C. Klimaene bør fornyes hvert femte år i fremtidige nasjonale bidrag for å redusere klimagassutslipp for å dokumentere og tilpasse fremgang.

Utviklingen i Østerrike er i tråd med denne internasjonale innsatsen og forsøk på å skape et nasjonalt juridisk rammeverk som effektivt kan støtte klimamålene. I tillegg til de nye forskriftene om Klimacheck, er det også nye våpenlover som er blitt avgjort etter drapspræren i Graz, noe som gjenspeiler den bredere sosiale diskusjonen om sikkerhet og miljøbevissthet.