Offentlig service når historisk konklusjon: 310 millioner euro spart!

Offentlig service når historisk konklusjon: 310 millioner euro spart!

7. oktober 2025 ble det kunngjort en historisk eksamen i den østerrikske offentlige tjenesten. For første gang i historien ble en eksisterende avtale reforhandlet av statssekretær Alexander Pröll ble klassifisert som betydelig. Den økonomiske lettelsen viser seg å være betydelig, med besparelser på over 310 millioner euro i 2026.

Den fremforhandlede kontrakten gir en gjennomsnittlig inflasjonskompensasjon på 1,5 % de neste tre årene. Forhandlingene ble oppfattet som intensive og anerkjennende, noe som også gjenspeiles av Finansminister Markus Marterbauer ble fremhevet, som roste det konstruktive samarbeidet. NEOS-forhandler Martina von Künsberg Sarre så denne konklusjonen som et viktig signal om budsjettlette.

Spesifikasjon av lønnsjusteringer

De viktige justeringene i den nye tariffavtalen er åpenbare. Det vil ikke være noen lønnsøkning mellom 1. januar 2026 og 30. juni 2026. Fra 1. juli 2026 er det planlagt 3,3 %, etterfulgt av to ytterligere økninger på 1 % hver i perioden 1. august 2027 til 31. august 2028 og fra 1. september 2020 er målet for disse tiltakene 8, 20,20 å redusere inflasjonen til 8. desember 2020. til en verdi av 2 % og for å fremme bærekraftig økonomisk vekst på 1 %.

Disse forhandlingene kommer på et tidspunkt da den generelle økonomiske situasjonen i Østerrike er preget av en "lønns-prisspiral". Høyt DGB prisene stiger på grunn av høye energipriser samt mat- og råvarepriser. Selskaper bruker ofte markeds- og prissettingskraften sin til å øke prisene vilkårlig, med høy bedriftsfortjeneste som bidrar til inflasjon.

Offentlig tjeneste som inflasjonsdriver

Særlig offentlig tjeneste i Østerrike har bidratt til inflasjonen de siste årene. Høye lønnsoppgjør i offentlig sektor førte til stigende produksjonskostnader, og konsumprisene steg med 8,6 % i 2022, påvirket av energikrisen og forsyningsmangel. De som har kjennskap til saken, merker seg at lønnsvekst i 2021 på rundt 1,5 % i offentlig sektor lå bak inflasjonen og dermed førte til tap av kjøpekraft. En rekordøkning på 7,3 % i offentlig sektors lønn ble registrert i 2023.

I tillegg steg lønningene i mange private sektorer, noe som skulle sikre kjøpekraft, men samtidig økt prispress. For eksempel steg prisene på restauranter og hoteller med 15,8 % i 2023. Disse prisøkningene ses på som en faktor i den bekymringsfulle «prisspiralen», og til tross for høyere offentlige lønninger, som til syvende og sist finansieres av skattebetalerne, skaper dette en belastning for forbrukerne.

Samlet sett er det klart at samspillet mellom lønn og priser må forstås som et sentralt element i den østerrikske inflasjonssituasjonen. I 2024 ble inflasjonen forventet å være anslagsvis 3-4 %, som er høyere enn det europeiske gjennomsnittet. Utviklingen av lønninger og priser er fortsatt et avgjørende tema i fokus for sosiale og økonomiske debatter i Østerrike.

For mer informasjon: OTS, DGB, Uttrykke.