Trump og Iran: Forhandlinger eller militær opptrapping?

Trump og Iran: Forhandlinger eller militær opptrapping?

Teheran, Iran - Spenningene mellom USA og Iran øker igjen, spesielt med tanke på det kontroversielle iranske atomprogrammet. President Donald Trump sendte et tilbud om forhandlinger til den iranske Ayatollah Ali Khameni i begynnelsen av mars, som han presenterte som en mulighet for en diplomatisk løsning, samtidig som han truet militære konsekvenser. I et nylig brev ba Trump Iran om å sette seg ved forhandlingsbordet med tanke på de økende sanksjonene. Fremfor alt tar disse sanksjonene som mål å blokkere iransk oljeeksport som representerer en essensiell valutakilde for landet. Iran er anklaget av USA for å utvikle atomvåpen under dekke av et sivilt atomprogram, som har varslet Afghanistan og Israel.

I sin årlige TV -tale under det persiske nyttåret avviste Nowruz, Khameneis Trumps tilbud "bedrag", men understreket samtidig at muligheten for samtaler ikke ble kategorisk ekskludert. Khamenei forklarte at amerikanske trusler mot Iran ikke vil "gjøre noe" og ikke var imponert over presset satt av Trump. Utenriksminister Abbas Araghchi beskrev brevet som "mer en trussel", men innså også at det kan være muligheter for en retur til forhandlingsbordet. Araghchi kunngjorde at Teheran vil kunngjøre svaret på Trumps brev de kommende dagene.

Bakgrunnen for argumentene

I bakgrunnen for denne utviklingen, som ble signert i 2015 (Joint Comprehensive Plan of Action, JCPOA), som USA 2018 steg ensidig under Trumps presidentskap. Opprinnelig tillot Irans avtale uran å produsere uran opp til en berikelse på 3,67 prosent. Etter USA reduserte Iran gradvis sine forpliktelser og utvidet anrikningsprogrammet for å sikre tilstrekkelige forsyninger for sine kjernefysiske behov.

En aktuell analyse av International Atomic Energy Agency (IAEA) viser at Iran nå beriker uran til opptil 60 prosent, som nærmer seg 90 prosent av armene som er egnet for armer. I februar hadde landet en tilførsel på rundt 606 kilo med høyt anriket uran - en dramatisk økning sammenlignet med bestemmelsene i JCPOA. Analytikere advarer om at både USA og Israel aldri vil tillate Iran å bli utstyrt med atomvåpen, noe som ga frykt for en muligens militær konflikt.

Fremtidige forhandlinger og internasjonale reaksjoner

Den internasjonale reaksjonen på økningen i uranberikelse fra Teherans side er bemerkelsesverdig. I en rapport fra Axios satte Trumps brev en "to-måneders frist" for en ny atomavtale, men uten å ringe konkrete data. I et intervju med Fox News sa Trump at han ønsker en forhandling, men advarte samtidig at "noe vil skje". USA og Israel har bestemt seg for å komme sammen neste uke for å diskutere Irans atomprogram, mens Russland har signalisert viljen til å hjelpe megling mellom Washington og Teheran.

Forhandlinger om atomprogrammet lever i et sammensatt politisk miljø. Mens Iran har hardliner, som under press, under en garanti for at fremtidige amerikanske presidenter ikke kan komme ut av en ny avtale, er den amerikanske administrasjonen under president Biden motvillig til å godta dette kravet. Dette illustrerer utfordringene som møter begge sider mens de prøver å finne en diplomatisk vei i en stadig mer anspent situasjon.