Debatt om naturalisering: fremtid med islamsk flertall i Tyskland?

Debatt om naturalisering: fremtid med islamsk flertall i Tyskland?

Debatten om naturalisering og integrering i Tyskland har skutt fart de siste årene. Et sentralt tema er prognosen om at et islamsk flertall i Tyskland kan være mulig innen 2050. Denne oppgaven, lagt frem av Philipp Peyman Engel, sjefredaktør i Jüdische Allgemeine, reiser spørsmål om følelsen av trygghet og fremtiden for integrering. Nåværende tall viser at et rekordhøyt nivå på 291 955 naturaliseringer ble nådd i 2024, noe som representerer en økning på 46 % sammenlignet med året før. Det som er spesielt slående er at 28 % av disse naturaliseringene gikk til syriske statsborgere, noe som understreker de pågående utfordringene knyttet til flukt og migrasjon.

Med reformen av nasjonalitetsloven, som trådte i kraft 27. juni 2024, ble naturaliseringsprosessen ytterligere modernisert. I fremtiden vil naturalisering være mulig etter fem års opphold i Tyskland. Ved spesielle integreringstjenester ble muligheten til å bli naturalisert etter bare tre år eliminert. Dette betyr at hver person som ønsker å skaffe seg tysk statsborgerskap nå må bo i Tyskland i minst fem år, uavhengig av individuelle integreringsprestasjoner.

Reform av nasjonalitetsloven

Den nye forordningen understreker tydelig at naturalisering krever et langsiktig bånd med Tyskland, som skal komme til uttrykk språklig, sosialt, økonomisk og kulturelt. Vilkår inkluderer: tilstrekkelige kunnskaper i tysk og evne til selvstendig å sikre sitt livsgrunnlag. Kansler Merz forklarte at en felles verdihorisont og et felles språk var avgjørende for integrering. Disse aspektene vil sannsynligvis også vise seg å være sentrale i sammenheng med diskusjonen om islamisme og dens virkninger på samfunnet.

I denne sammenhengen blir faren som politisk islam utgjør, tydelig, som i sin ekstreme form setter religiøse bud over Forbundsrepublikkens grunnleggende rettigheter. De tilknyttede risikoene er mangfoldige, slik som etableringen av parallellsamfunn, antisemittisme, press på kvinner og jenter og fiendtlighet mot homofile. I tillegg settes lærere, myndigheter og media under press. Derfor er kravet om en defensiv lederkultur og transparent finansiering av utenlandske påvirkningsnettverk spesielt viktig for å møte disse utfordringene.

Integrasjon som prosess

Diskusjonen om naturalisering og det tilhørende ansvar for integrering er nært knyttet til spørsmålet om tysk identitet. Statistikk viser at 52,4 % av personer med migrantbakgrunn i Tyskland nå har tysk statsborgerskap. Likevel opplever mange i hverdagen at det stilles spørsmål ved tyskheten deres. Dette fører til en avtagende betydning av aner som et kriterium for å være tysk. En endring i tenkning er tydelig, der kriterier som evnen til å snakke tysk og ha en nasjonalitet blir viktigere.

Avslutningsvis bør det bemerkes at de politiske beslutningene og samfunnsdebattene rundt naturalisering og integrering ikke bare tar for seg dagens utfordringer, men også vil forme Tysklands fremtidige retning i et stadig mer mangfoldig samfunn. Varslene om behovet for tydelig handling fra stat og samfunn er derfor mer aktuelle enn noen gang.