USA og Iran: Diplomati i atomstriden – forhandlinger i Roma!

USA og Iran: Diplomati i atomstriden – forhandlinger i Roma!

Fredag ​​21. mai 2025 finner den femte forhandlingsrunden om den kontroversielle atomkonflikten mellom USA og Iran sted i Roma. Kunngjøringen ble gjort av Omans utenriksminister Badr al-Busaidi på X-plattformen. Oman tar på seg rollen som mekler i disse samtalene, som har blitt stadig viktigere de siste månedene.

Det var en viss grad av optimisme mellom de to sidene ved starten av samtalene. Imidlertid dukket det opp betydelige forskjeller etter det siste møtet i Muscat. Analytiker Gregory Brew fra Eurasia Group bemerket at en fortsettelse av samtalene ikke ville være overraskende til tross for de eksisterende uenighetene. Han understreket imidlertid at uten enighet om et sentralt spørsmål, er det fortsatt usannsynlig med en omfattende avtale.

stridspunkt i forhandlingene

Hovedstridspunktet i Irans atomprogram gjelder bruken av det. Iran insisterer på at programmet utelukkende er for sivile formål, mens vestlige myndigheter, spesielt USA, frykter at Iran jobber mot å bygge en atombombe. Disse bekymringene ble ytterligere forsterket da USAs president Donald Trump truet Iran med militær makt hvis forhandlingene mislyktes.

Som en del av Wien-atomavtalen, undertegnet 14. juli 2015, forpliktet Iran seg til å begrense sitt atomprogram betydelig. Avtalen ble signert av P5+1-landene (USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia, Tyskland) og EU med sikte på å kontrollere Irans atomprogram og gradvis oppheve økonomiske sanksjoner. Denne avtalen trådte i kraft 20. januar 2016 og ble godkjent av FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231.

Konsekvenser av at USA trekker seg fra avtalen

Men håpet om en langsiktig løsning ble betydelig svekket da Trump ensidig trakk seg fra pakten i 2018 og innførte nye sanksjoner mot Iran. Disse sanksjonene påvirket ikke bare Iran direkte, men også alle land og selskaper som gjorde forretninger med Iran. Etter USAs tilbaketrekning begynte også iransk atomaktivitet å øke: Iran overskred avtalens grenser for lavt anriket uran i juli 2019 og erklærte i januar 2020 at de ikke lenger ville overholde avtalens forpliktelser.

Irans atombrudd og anrikningsøkninger til opptil 60 % har betydelig undergravd internasjonal tillit. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hadde i midten av 2019 bekreftet at Iran overholdt sine forpliktelser under avtalen, men situasjonen har forverret seg dramatisk siden den gang. Kritikere av avtalen, som USA, Israel og Saudi-Arabia, hadde allerede fra begynnelsen uttrykt bekymring for at Iran kunne jobbe mot atomvåpen til tross for sine forpliktelser.

Den føderale regjeringen og andre internasjonale aktører fortsetter å streve for å finne en diplomatisk løsning. Muligheten for at den amerikanske regjeringen under president Biden kan gå tilbake til avtalen avhenger av avgjørende betydning av Irans tilbakevending til å overholde sine kontraktsmessige forpliktelser. Forhandlingene i Wien fant sist sted fra april til juni 2021 og fra november 2021 til mars 2022, men ble forstyrret av Irans avvisning av kompromisspakker. Det er ingen fremgang i forhandlingene og det internasjonale samfunnet følger utviklingen nøye.

Gitt dagens situasjon og de eksisterende forskjellene, vil resultatet av neste forhandlingsrunde i Roma bli fulgt med spesiell oppmerksomhet. Det gjenstår å se om de involverte partene kan komme til enighet som kan gi en varig løsning på atomkonflikten.

Liten avis, Wikipedia, Utenrikskontoret.