Lønnsforhandlinger for tjenestemenn: Regjeringen presser på for kompromiss!

Lønnsforhandlinger for tjenestemenn: Regjeringen presser på for kompromiss!

16. september 2025 fant de første, avgjørende samtalene sted mellom regjeringen og offentlig tjenesteforbund om tjenestemenns lønn. Disse forhandlingene, som varte i rundt 3,5 timer, er de første i rekken som den svart-rød-rosa koalisjonen ønsker å sette i gang for å avklare lønnssituasjonen. Forbundsformann Eckehard Quin sa at forbundet nå vil gå til sine utvalg for å ta stilling til mulige forhandlinger. Regjeringsrepresentanter uttrykte håp om at forbundet ville være villig til å forhandle, da samtalene er svært viktige og sensitive.

Problemet stammer fra et regnskap fra året før hvor det ble avtalt en lønnsøkning på 3,5 prosent, som imidlertid var 0,3 prosentpoeng under inflasjonen. Det var opprinnelig planlagt en økning på 0,3 prosentpoeng over inflasjonen i 2026, noe som tilsvarer rundt 3,3 prosent. Wifo-sjef Gabriel Felbermayr ble kalt inn for å avklare de økonomiske tallene for forhandlingene. Det ble ikke gitt noen detaljer om et formelt tilbud, men hva koalisjonen planla ble tydelig kommunisert.

Økonomiske utfordringer og oppfordringer til forbundet

På slutten av forhandlingsrunden appellerte regjeringsrepresentantene, inkludert statssekretær i tjenestemenn Alexander Pröll (ÖVP) og finansminister Markus Marterbauer (SPÖ), til forbundet om å gå aktivt inn i forhandlinger. Marterbauer beskrev samtalen som god og åpen, mens NEOS-forhandler Martina von Künsberg Sarre understreket at konstruktive forhandlinger og en innsats fra samfunnet som helhet var nødvendig. Quin lot det imidlertid være uklart når nøyaktig fagforeningen ville bestemme seg for om de formelt skulle begynne forhandlingene, men nevnte slutten av neste uke som det sannsynlige tidspunktet for en avgjørelse.

En annen sentral sak er de planlagte nulllønnsrundene i budsjettplanene for 2027 og 2028 som regjeringen bringer i spill. Én prosent lønnsøkning for tjenestemenn koster anslagsvis 190 millioner euro. Marterbauer indikerte at regjeringen kunne imøtekomme fagforeningen hvis den gikk med på å avvikle pakken i 2026. Quin var optimistisk og sa at han «ikke var redd for noe» og ikke var redd for nulllønnsrunder.

Kontekst for pågående forhandlinger

Lønn i offentlig sektor var i fokus allerede på slutten av 2022, da to forhandlingsrunder fant sted under daværende rektor Werner Kogler. Disse var planlagt for årene 2025 og 2026 og la opp til økninger som lå godt under inflasjonsraten på 3,8 prosent den gang. I de pågående forhandlingene kan offentlige tjenesteutgifter, som er budsjettert til 18,7 milliarder euro for 2023, påvirkes betydelig. Personalkostnadene forventes å øke med over én prosent i 2026.

Lønnsjusteringer venter allerede for tjenestemenn og statsansatte. Disse skal øke med 5,5 prosent fra 1. februar 2025, mens det er planlagt en økning på 3 prosent for ansatte i føderale og lokale myndigheter fra april 2025. En viss høy lønn er derfor i sikte, men det nøyaktige nivået forblir spekulativt og avhenger av de kommende forhandlingene og inflasjonen.

Dagens situasjon synliggjør utfordringene regjeringen og fagforeningen står overfor. Begge sider må finne en avtale som ikke bare tar hensyn til tjenestemennenes behov, men som også har statens økonomiske forhold i tankene. Forløpet av de kommende samtalene vil være avgjørende for den videre utviklingen av lønn i offentlig sektor de neste årene.

Rapporteringen om lønnsforhandlingene viser de kompliserte rammebetingelsene og behovet for rettferdig kompensasjon i det offentlige. Det melder Vienna.at om den sentrale diskusjonsrunden, under Wien avis gir mer bakgrunnsinformasjon om utviklingen. De også offentlige tjenester informere om kommende lønnsøkninger for tjenestemenn og ansatte de neste årene.