Xi og Putin viser enhet om Israel-Iran-konflikten, melding til Trump

Xi og Putin viser enhet om Israel-Iran-konflikten, melding til Trump

I en nylig telefonsamtale posisjonerte lederne av Kina og Russland, Xi Jinping og Vladimir Putin, seg som fornuftens stemmer og ba om deeskalering av en konflikt som president Donald Trump har sagt at USA kanskje vil gripe inn i. Denne dynamikken viser hvordan Beijing og Moskva presenterer seg selv som et alternativ til amerikansk vold.

Posisjonering av Kina og Russland

Mens Trump vurderer mulig amerikansk militært engasjement i et angrep på Iran, ser Beijing og Moskva muligheten til å posisjonere seg som et motstykke til USAs makt. I sin samtale kritiserte Putin og Xi Israels handlinger skarpt og beskrev dem som et brudd på FN-pakten og andre internasjonale juridiske normer. Det store problemet gjenstår imidlertid at Russland selv bryter loven internasjonalt, slik det ble demonstrert i Ukraina-konflikten.

Kinas inneslutningspolitikk

Xi Jinpings kommentarer til oppfordringen var mer avmålte, uten å direkte fordømme Israel, en kontrast til hans utenriksministers tilnærming i en samtale med Irans utenriksminister. I stedet oppfordret den kinesiske lederen alle parter i konflikten, spesielt Israel, til umiddelbart å oppnå en våpenhvile for å unngå ytterligere eskalering og regionale konsekvenser.

USAs rolle i Midtøsten

Kina har lenge kritisert USA som en kilde til ustabilitet og spenning i Midtøsten. Noen kinesiske forskere bruker den nåværende krisen i Iran for å støtte dette synet. Liu Zhongmin, en Midtøsten-ekspert ved Shanghai International Studies University, sa at usikkerheten skapt av Trumps andre periode bidro til den nåværende eskaleringen. Han hevdet at Trump alvorlig hadde undergravd autoriteten og troverdigheten til USAs politikk i Midtøsten.

En ny militær intervensjon?

Noen kinesiske kommentatorer har bemerket at Trump er på nippet til å trekke USA dypere inn i en ny såkalt «evig krig» i Midtøsten. Til tross for sitt første fokus på å begrense Kina i Indo-Stillehavet, er han fortsatt konfrontert med konflikter i Ukraina og Gaza.

Kinas interesser i Iran

Beijing er ikke interessert i en storstilt krig mot Iran fordi det kan sette regimet i fare. Iran har blitt en stormakt i Midtøsten under ledelse av ayatollah Ali Khamenei, og spiller en avgjørende rolle som motvekt til USAs dominans. Kina jobber også med å utvide sine diplomatiske og økonomiske bånd med regionen.

Kinas diplomatiske strategi

Kina har støttet Iran sterkt tidligere, spesielt gjennom konsekvent oljeimport og dets posisjon i FNs sikkerhetsråd. De to landene har også knyttet strategiske bånd ved å gjennomføre felles marineøvelser med Russland og slippe Iran inn i Shanghai Cooperation Organization og BRICS for å utfordre den USA-ledede verdensordenen.

Kinas meklingskrav

I likhet med Russland har også Kina tilbudt seg selv som en potensiell mekler i Israel-Iran-konflikten og vil gjerne presentere seg som en fredsmegler. Xi la frem fire forslag for å deeskalere spenningen under telefonsamtalen med Putin, inkludert en fredelig løsning på Irans atomspørsmål og beskyttelse av sivile. Kinas utenriksminister Wang Yi holdt en rekke samtaler denne uken med sine kolleger i Iran, Israel, Egypt og Oman.

Usikkerhet om Kinas innflytelse

Selv om Kina tilbyr seg selv som en mekler, er det fortsatt uklart hvilke konkrete skritt det faktisk kan ta for å løse konflikten. Denne utfordringen forsterkes av Kinas mangel på erfaring med å håndtere langvarige konflikter i en politisk delt region.

Et strategisk øyeblikk for Kina

I en tid hvor USAs globale lederskap i økende grad blir stilt spørsmål ved, kan Kinas fremstilling som en tilbakeholdenes stemme i Iran-konflikten allerede vise seg å være en symbolsk suksess. Til tross for utfordringene med å håndtere slike konflikter, kan denne posisjoneringen gi Beijing langsiktige fordeler.