Nytt trinn for rettferdige arbeidsforhold: Rapporteringsforpliktelse fra 2026!

Nytt trinn for rettferdige arbeidsforhold: Rapporteringsforpliktelse fra 2026!

Den østerrikske fagforeningens konføderasjon (ÖGB) har møtt de kommende endringene i loven om sosial sikkerhet. Fra 1. januar 2026 er det obligatorisk for arbeidsgivere i Østerrike å oppgi avtalt arbeidstid og lønnen til nye ansatte når de registrerer seg for trygd. Dette ble kunngjort i går i en pressemelding som skulle bane vei for mer rettferdighet og åpenhet på arbeidsmarkedet. I følge [OTS] (https://www.ots.at/pressaus-sung/ots_20250630_ots0052/oegb-schuberth-neue-male-mandatory-work times-ist-fuer-better arbeidsforhold), er det spesielt viktig for arbeidere å utforme denne dokumentasjonen gjennomsiktig.

Helene Schuberth, den føderale sjefen for ÖGB, understreker at i tillegg til den nye rapporteringsplikten, må endringer også dokumenteres i arbeidstiden - både for økninger og når det gjelder reduksjoner i antall timer. Imidlertid gjelder disse forskriftene bare for nyinnlagte ansettelsesforhold fra fristen det kommende året, noe som ikke påvirker eksisterende sysselsettingsforhold i ettertid. Schuberth er optimistisk om at disse tiltakene har en effekt i en rettidig effekt, spesielt i sektorer med hyppige endringer i ansettelsesforhold.

mål for reformen

Den nye forordningen tar sikte på å skape et bedre datagrunnlag for fremtidig arbeidstidspolitikk. Som rapporterer [Kosmo] (https://www.kosmo.at/aenderung-fuer- Worker-das-ist-wir-jetzt-bei-job-anlage-wechst/), er tiltaket pålagt å eliminere uklare situasjoner som ansatte ofte ikke vet hva de har påpå til å eliminere uklare situasjoner. Den tiltenkte registrering av arbeidstid er også ment å forenkle rådgivning om arbeidsrett og styrke kontrollalternativene fra det østerrikske helseforsikringsfondet (ÖGK).

En annen fordel med denne forskriften er muligheten for å gjøre nøyaktig mer statistiske evalueringer, som er av stor relevans for politiske beslutninger. Arbeiderminister Korinna Schumann beskriver den nye rapporteringsplikten som avgjørende for forbedring av arbeidsmarkedet, likhet og økonomiske politiske beslutninger. Likevel uttrykker det østerrikske handelskammeret (WKö) bekymringer og beskriver reguleringen som en ekstra byråkratisk belastning, spesielt for mindre selskaper.

Europeiske retningslinjer og nasjonal implementering

Den nåværende endringen i loven er del av et mer omfattende EU -transparensdirektiv som trådte i kraft i mars 2024 og brakte en rekke arbeidsrettsendringer. Denne forskriften gjelder blant annet servicelisten og levering av videre opplæringstiltak. I sammenheng med denne retningslinjen er de nye kravene et svar på behovet for å styrke ansattes rettigheter og øke gjennomsiktigheten i sysselsettingsforhold, som beskrevet på [kompetanse online] (https://kompetenz-online.at/2024/09/faktencheck-welche-aenderungen-bauf-se--------------------------------------------------

Nå må nye sysselsettingskontrakter inneholde mer detaljert informasjon, for eksempel: B. Varigheten av prøveperioden og betingelsene for å endre skiftplaner. Målet med retningslinjen er å opprettholde ansattes rettigheter og gi dem sikkerhet med hensyn til deres ansettelsesforhold. Dette inkluderer også at opplæringen, videre og videre utdanningstider må telle som arbeidstid, og kostnadene for dette bæres av arbeidsgiveren.

Totalt sett representerer den nye forskriften betydelig fremgang i arbeidsrett, som imidlertid også har utfordringer for selskaper. De kommende endringene er et skritt i riktig retning for å tilby ansatte mer åpenhet og sikkerhet i deres ansettelsesforhold.