Headscarf Ban for Girls Under 14: Plakolm planlegger ny regulering om høsten!

Headscarf Ban for Girls Under 14: Plakolm planlegger ny regulering om høsten!

Vienna, Österreich - Familie- og integrasjonsminister Claudia Plakolm (ÖVP) planlegger et kontroversielt forbud mot hodeskjermer for skolebarn under 14 år, som skal avgjøres høsten 2025. Utkastet til loven er for tiden i regjeringens avstemning. Plakolm understreker at dette prosjektet ikke er opptatt av religiøse spørsmål, men om barnevern. Målet er å beskytte jenter mot undertrykkelse og diskriminering, for eksempel wien.at rapporter.

Dette prosjektet er imidlertid i sammenheng med en tidligere dom fra grunnlovsdomstolen, som i desember 2020 erklærte et tidligere forbud mot hodestykke for grunnskolestudenter som grunnlovsstridig. Denne dommen uttalte at et forbud som spesifikt var rettet mot muslimske barn krenker trosfrihet og samvittighet så vel som retten til religiøs utdanning. Retten påpekte at staten ikke ensidig kunne forby religiøse forskrifter, som ble vurdert som diskriminerende (rihs.law).

Sosiale og politiske implikasjoner

Dommen, som er en av de viktigste i 2020, har vidtrekkende sosiale og politiske implikasjoner. Den setter klare barrierer for regjeringsinngrep som påvirker visse religiøse grupper og anerkjenner hodestykket som et uttrykk for individuell frihet og religiøst mangfold. Barn skal kunne leve ut sin religiøse identitet i samsvar med de grunnleggende rettighetene uten frykt for statlige inngrep (rihs.law).

Plakolm planlegger å iverksette tilhørende tiltak for å sikre barnets brønn. Hun snakker om behovet for å ta foreldrene ansvarlige og gi støtte til ungdoms velferd og skolepsykologi når det gjelder barnas velvære. Spesiell oppmerksomhet bør også rettes til gutter som kan oppstå som en "moralsk skjerm". Imidlertid har jenter fra 14 år lov til å bestemme seg for klærne sine, siden de da regnes som religiøse (Wien.at).

Kritikk av generelle hodeskjemaforbud

Kritikere av et generelt forbud mot headscarf hevder at slike forskrifter kan krenke barns religionsfrihet og svekke retten til utdanning. Det tyske instituttet for menneskerettigheter understreker at mildere tiltak bør brukes før et forbud, og at inngrep bare skal finne sted i enkeltsaker. Et forbud kan føre til diskriminering og skade barnets velferd, mens pedagogiske tiltak først og fremst bør brukes for å redusere sosialt press (UFUQ.DE).

I debatten om forbud mot brannstikk, understrekes det at skoler skal skape forhold for utvikling av uavhengige personligheter som læringssteder. Beskyttelse mot diskriminering må ikke oppnås gjennom diskriminerende forskrifter, men bør utføres ved å fremme respektfull bruk av religiøst mangfold. Barnets religionsfrihet er forankret i FNs barnekonvensjon og krever et skolemiljø som muliggjør mangfold (UFUQ.DE).