Klimatonen kansellert: Hvor går de store pengene nå?

Klimatonen kansellert: Hvor går de store pengene nå?

8. juni 2025 presenterte den østerrikske miljøminister Norbert Tettschnig betydelige endringer i klimaområdet. Som en del av en ny klimalov og en sosial plan, ble det besluttet å stoppe klimasmonen fra 2025. Dette ble avgjort av regjeringspartiene FPö og ÖVP og følger den siste betalingen av klimasmonus i 2024, som var rundt 290 euro per person. Sletting av klimasmonus forventer besparelser på rundt 1,8 milliarder euro i miljø- og klimadirsjett.

Klimebonusen tjente tidligere som en økonomisk lettelse for innbyggerne og som en kompensasjon for merkostnadene forårsaket av CO₂ -prisene. Denne prisen betales av selskaper som produserer eller importerer drivstoff. I slutten av mars 2025 kan folk i Østerrike søke om klimebonusen, som har blitt utbetalt årlig siden 2022 og har blitt forskjøvet regionalt - avhengig av bosted og urbaniseringsgrad. Det skal nå utvikles en nasjonal klima -sosialplan for å sikre at den sosiale dempingen av CO₂ -prisen etter at klimasmonusen er

Omfordeling av midlene

Midlene spart ved sletting av klimasmonus skal investeres i andre klimaprosjekter. Spesielt bemerkelsesverdig er økningen i midlene til varmeutvekslingen som en del av "Rise Out of Oil and Gas" -programmet, noe som øker til rundt 1,23 milliarder euro i 2025. Sammenlignet med året før, betyr dette en økning på 172 millioner euro. Finansiering for husholdninger med lavt inntekt er fortsatt å hjelpe deg med å bytte til klimavennlig oppvarming.

Samtidig er fokuset rettet mot ytterligere miljøfinansiering og prosjekter på den sirkulære økonomien. Til tross for nedgangen i miljøbudsjettet gjennom flytting av noen energioppgaver til andre budsjettkapittel understreker at en lignende effekt bør oppnås med færre måter.

CO₂ -pris og sosiale aspekter

CO₂ -prisen er et sentralt element i klimapolitikken og registrerer stigende priser. Innføringen av den nye utslippshandelen (EU ETS 2) er planlagt for 2027, noe som understreker haster for en sosialt akseptabel klimapolitikk. Fremtidig inntekt fra CO₂-prisen er ment å strømme inn i en klimapremie for å lindre sosial motgang og samtidig skape insentiver for å bytte til ikke-fossile energier. Disse tiltakene skal ikke bare støtte utsatte husholdninger, men også styrke den sosiale aksept av CO₂ -prisen.

Med det i kraft av det endrede europeiske emisjonshandelsdirektivet (EHRL), forventes det at CO₂ -prisene vil øke til opptil 130 euro innen 2026. Den føderale regjeringen har derfor utfordringen med å formidle effekten av den nye utslippshandelen transparent og iverksette flankerende tiltak for å støtte husholdninger.

Totalt sett viser denne utviklingen at Østerrike står overfor nye utfordringer på det klimatiske og sosiale feltet, mens klimabeskyttelse fortsetter å være en sentral politisk prioritering. Regjeringen påtar seg å fortsette å fremme klima -vennlig atferd gjennom smart omfordeling og programmer selv uten klimebonus og å bevare sosial rettferdighet.