Frankrikes spareplan: Ferier borte og frossen frossen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Frankrike planlegger innstramningstiltak: Sletting av helligdager og utgiftsfrost som svar på å øke offentlig gjeld.

Frankreich plant Sparmaßnahmen: Streichung von Feiertagen und Ausgabenfrost als Reaktion auf steigende Staatsverschuldung.
Frankrike planlegger innstramningstiltak: Sletting av helligdager og utgiftsfrost som svar på å øke offentlig gjeld.

Frankrikes spareplan: Ferier borte og frossen frossen!

Frankrike står overfor utfordringen med å redusere hans offentlige gjeld betydelig. Premier François Bayrou har derfor kunngjort tiltak som kan bringe drastiske kutt i det offentlige liv. Blant annet er sletting av to høytider, en reduksjon i antall statlige tjenestemenn og sammenslåing av myndigheter planlagt. Disse reformene er del av en større plan for å optimalisere de offentlige utgifterstrukturen og å fryse pensjonsutbetalingene og sosiale fordelene det kommende året på nivå 2025. Et annet mål er å øke forsvarsbudsjettet med en milliard euro, mens effektiviteten i helsesystemet skal søkes på samme tid. Besparelsene forventes å nå totalt 43,8 milliarder euro for budsjettet i 2026 for å redusere budsjettunderskuddet fra 5,4 prosent i år til 4,6 prosent i 2026 og for å nå den europeiske grensen på tre prosent innen 2029. Dette rapporterer [OE24] (https:///www.oe24.at/welt/franz-will-wwil-/wwwww.oe24.at/welt/franz-wil-wwil-///wwww.oe. Utgiftsfreiten/640984514).

Offentlig gjeldsbelastning i Frankrike er allerede alarmerende 114 prosent av bruttonasjonalproduktet. Bayrou advarer om en potensiell statskrise, lik den i Hellas, og understreker at de uklare forholdene i parlamentet kan sette gjennomføringen av disse tiltakene i fare. Senter-høyre-regjeringen har ikke flertall av sine egne, noe som øker risikoen for en regjeringskrasj i tilfelle en kontrovers om husholdningen. Så langt har ikke venstre lager mottatt tilstrekkelig støtte fra rasemessig Emile nasjonalt (marginal) til å lykkes med å utføre en tillitsavstemning.

Hastighet av budsjettreform

Frankrikes budsjettunderskudd er et sentralt tema som ofte ikke har blitt adressert i den politiske debatten de siste månedene. Etter det tidlige parlamentariske valget i juli, som ikke ga et klart flertall, har president Emmanuel Macron lenge overveid om utnevnelsen av en ny statsminister. Interims statsminister Gabriel Attal har allerede sendt de første budsjettplanene til departementene, mens den nyvalgte statsministeren Michel Barnier savnet en viktig dato for å bringe husholdningen i 2025 inn i parlamentet. I sin innledende tale advarte Barnier om risikoen fordi underskuddet kan være over seks prosent av den økonomiske produksjonen i år, og EU har åpnet en eksepsjonell underskuddsprosedyre mot Frankrike. Disse tiltakene er nødvendige i henhold til DW for å presentere en strategi for å redusere underskuddet.

Landets gjeld utgjør rundt 3200 milliarder euro, som tilsvarer 110 prosent av bruttonasjonalproduktet. Til tross for utfordringene, håper Barnier å redusere underskuddet til fem prosent innen 2024 og til tre prosent innen 2029, hovedsakelig på grunn av utgifter og høyere skatter for velstående borgere og selskaper. Protester mot regjeringen og de kunngjorte utgiftene er allerede i gang mens markedene er uoppgjorte.

tiltak for å stabilisere finans

Det fortsatte nivået av offentlig gjeld gjør Frankrike til et av de høyeste gjeldslandene i EU, umiddelbart til Hellas og Italia. Finans og den økonomiske ministeren Bruno Le Maire avviste skatteøkninger og er avhengig av kutt i utgiftene, mens en første sparepakke på ti milliarder euro allerede er satt sammen. Ytterligere besparelser på 20 milliarder euro er planlagt. Revisors domstol krever spesielt besparelser på 50 milliarder euro for å overholde EU -underskuddsgrensen på tre prosent innen 2027. Mange borgere er bekymret for effekten av innstramningstiltak på sosialt svake grupper, noe som kan føre til sosiale tvister omgående. Le Maire understreker behovet for en sosial debatt om statlige utgifter og prioriteringer i budsjettet for å sikre den langsiktige stabiliteten i økonomien. Dette er resultatet av informasjonen fra Tagesschau.