Wien i eventfeber: Ny arena innen 2030 – mulighet eller risiko?

Wien i eventfeber: Ny arena innen 2030 – mulighet eller risiko?

Den 18. november 2025 vedtok bystyret i Wien den kommende byggingen av en ny arrangementsarena, som er planlagt å være en av de beste multifunksjonsarenaene i Europa. GR Markus Ornig (NEOS) sammenlignet arenaen med en «kontantku» og understreket nødvendigheten av dette prosjektet for byen. Selv om Ornig vurderte at debatten om arrangementsarenaen og den planlagte langdistansebussterminalen haster som lav, erkjente han likevel viktigheten av begge prosjektene.

Den nye arrangementsarenaen, som vil ha en kapasitet på opptil 20 000 besøkende, skal etter planen åpne i 2030. Den er ment å være en allsidig arena for konserter, show, sportsarrangementer, messer og e-sportarrangementer, som [Wien] Holding](https://www.wienholding.at/Presse/Presseausversanden/Wien-Holding-Arena-gemeinderat-beschliesst-Finanzierungsteil-der-Stadt-Projektkonzept-bereitphase-laeuft-auf-Hochtouren) rapporterer. I tillegg planlegges og bygges arenaen etter de høyeste standarder for bærekraft, arrangementsteknologi og sikkerhet.

Budsjett og finansiering

Ifølge kommunestyret bør byen Wien bidra med maksimalt rundt 153 millioner euro for å finansiere byggekostnadene. CTS EVENTIM, den strategiske partneren, er ansvarlig for planlegging, bygging, finansiering og drift av arenaen. Prosjektforberedelsesfasen er i full gang, med rammebetingelsene for byggestart fastsatt innen utgangen av 2025.

GRin Barbara Huemer (GRØN) uttrykte bekymring for overholdelse av kostnader og tidsplaner, ettersom avvik ofte har forekommet i lignende storskalaprosjekter. Hun kritiserte også kunngjøringen om å modernisere Wiens sykehus og påpekte de tilhørende feilberegningene. Byen planlegger å modernisere alle klinikker innen 2040, selv om dette forventes å bli forsinket utover 2030.

Langtidseffekter og politiske uttalelser

GR Filip Worotynski (SPÖ) la vekt på de langsiktige effektene av store byggeprosjekter og tok til orde for tett koordinering med den føderale regjeringen. Han viste til at mange prosjekter ble vellykket gjennomført innenfor både tids- og budsjettrammer. På lignende måte minnet GR Hannes Taborsky (ÖVP) om ÖVPs initiativ for T-banebygging på 1960- og 1970-tallet og berømmet byggestarten på Lobau-tunnelen. Samtidig uttrykte han bekymring for den føderale regjeringens andel av inntektene for Wien og bystyrets budsjettprognoser.

GRin Angela Schütz (FPÖ) tok til orde for et renoveringsprogram på bysykehusene og kritiserte forsinkelsene og økonomiske hull. Hun viste til de totale kostnadene på anslagsvis 6,6 til 7,9 milliarder euro for klinikkene innen 2040 og klaget på kuttene i helsesystemet.

Den hasteanmodningen ble tildelt ordføreren og de berørte byrådene for behandling, mens opposisjonens anmodninger ikke fant flertall. Det gjenstår derfor å se hvordan planene for arrangementsarenaen vil utvikle seg og hvilke utfordringer byen Wien fortsatt vil møte.