Forbud mot hodeskjerf for jenter: Grunnlov eller diskriminering?

Forbud mot hodeskjerf for jenter: Grunnlov eller diskriminering?

Den 23. oktober 2025 vil et planlagt lovutkast som forbyr hodeskjerf for jenter under 14 år føre til heftige diskusjoner i Østerrike. Forslaget legger opp til et forbud mot bruk av hodeskjerf på skolene, en forskrift som allerede ble opphevet i tilsvarende form av forfatningsdomstolen (VfGH) i 2020. Retten slo fast at et slikt forbud krenket statens religiøse nøytralitet og diskriminerte muslimske kvinner.

I den pågående gjennomgangsprosessen ble reaksjonene på det nye utkastet i hovedsak klassifisert som negative. Institusjoner som justisdepartementer og trossamfunn uttrykker sterke bekymringer om lovens konstitusjonelle og diskriminerende karakter. Advokatforeningen trekker frem uklarheter i definisjonen av begrepet «dekke hodet», mens Likebehandlingsadvokaten kritiserer det ensidige fokuset på hodeskjerfet.

Religionsnøytralitet og diskriminering

De juridiske ekspertene advarer om at loven rammer muslimske jenter ensidig uten å bruke kjønns- og religionsnøytralt språk. Denne ulikbehandlingen blir møtt med skarp kritikk, spesielt med tanke på tilgjengelige data, som gir få pålitelige tall om de berørte studentene. Religiøse representanter klager også over manglende konsultasjon med muslimske ungdommer.

En sentral bekymring for kritikere er den mulige ekskluderingen av studenter som bærer et skjerf av religiøse grunner. Islamic Religious Community in Austria (IGGÖ) og Alevi Religious Community beskriver prosjektet som et brudd på grunnleggende rettigheter og advarer mot et selektivt forbud som kun rammer muslimske jenter, mens lignende regler for gutter ikke tas opp.

Støtte og bekymringer

Til tross for de overveiende kritiske røstene, er det også tilhengere av loven. Psykologer hevder at forbudet kan bidra til å fremme barns identitetsutvikling ved å la dem vokse opp uten religiøse symboler på skolen. Grunnskolelærerforbundet vektlegger målet om selvbestemmelse, men påpeker også risikoen for ekstra belastninger på skolene.

Totalt ble det levert over 400 merknader til lovutkastet. Mye av disse tilbakemeldingene, hvorav de fleste kommer fra privatpersoner, frykter diskriminering. Det føderale ungdomsrådet og IGGÖ uttrykker klar avvisning av loven fordi de ser den som et brudd på religionsfriheten og likhetsprinsippet. Justisdepartementet er i tvil om den praktiske gjennomføringen av loven, særlig når det gjelder sanksjonene som kreves, som gir administrative bøter på inntil 1 000 euro. Dagens utvikling reiser spørsmål om lovutkastets rettsgrunnlag og gyldighet.

Samlet sett er det fortsatt usikkert om utkastet vil bestå i sin nåværende form, ettersom diskusjonen om håndtering av religiøse klær i skolen fortsetter. Som den aktuelle debatten viser, er rett til likeverd og statens religiøse nøytralitet sentrale stridspunkter i det kommende politiske landskapet.

[Krone] melder at...

[MyDistrict] fremhever at...

[Kurier] legger til at...