Korallvekkelse i Great Barrier Reef når kritiske nivåer

Korallvekkelse i Great Barrier Reef når kritiske nivåer

De rekordstore Havvannstemperaturer har hatt en ødeleggende innvirkning på et av verdens største naturlige underverker. En ny studie viser at korallbleking er i gang Great Barrier Reef har nådd katastrofale proporsjoner i Australia.

Katastrofale tap av koraller

Mer enn 50 % av korallene som ble overvåket nær en øy i den sørlige delen av revet døde under fjorårets mest alvorlige og mest utbredte utbrudd Blekemiddel, noen gang registrert i dette området. I følge et team av australske forskere var 2024 den verste sommeren revet noensinne har opplevd. De sterkt økende Havtemperaturer har slått rekorder og til det syvende grads bleking av revet. Når marine hetebølger setter koraller under press, mister de algene og blekner.

Påvirkning av fossilt brensel og værfenomener

Hovedårsaken er forbrenning av naturgass-produserende fossilt brensel, som driver opp globale temperaturer. Fjoråret forsterket det El Niño -Værfenomenet forårsaket denne skaden ved å øke temperaturene i havene i denne regionen.

Studien og dens resultater

Forskere fra University of Sydney overvåket 462 korallkolonier på One Tree Island i revet over en periode på fem måneder, og startet på toppen av hetebølgen i begynnelsen av februar. I mai ble 370 av disse koloniene bleket, og i juli var 52 % av de blekede korallene døde, ifølge en fagfellevurdert studie publisert i Limnologi og oseanografibrev ble publisert.

Det haster med handling

Noen korallarter hadde en dødelighet på 95 %. Forskere observerte begynnelsen på "koloniforfall", der det døde skjelettet bryter av fra revet og smuldrer opp i grus. "Våre funn fremhever det presserende behovet for tiltak for å beskytte korallrevene, som ikke bare er hotspots for biologisk mangfold, men også kritiske for matsikkerhet og kystbeskyttelse," sa hovedforfatter Maria Byrne fra universitetets School of Life and Environmental Sciences.

Selv om området som ble studert er i en beskyttet del av revet, langt fra kysten og fri for gruveaktiviteter og turisme, "til tross for sin beskyttede status, var det ikke immun mot det ekstreme varmestresset som utløste denne katastrofale blekingen," la hun til.

Økonomisk betydning og global relevans

Great Barrier Reef dekker nesten 133 000 kvadrat miles (345 000 kvadratkilometer) og er det største korallrevet i verden, og støtter mer enn 1500 arter av fisk og 411 arter av harde koraller. Den bidrar med milliarder av dollar til den australske økonomien årlig, først og fremst gjennom turisme, og er sterkt promotert som et av landets og verdens største naturlige underverker.

Forfatterne understreker at massebleking i økende grad blir "en toårig begivenhet", og dermed nødvendiggjør behovet for global handling for å møte ambisiøse klimamål og redusere utslipp.

Virkningen på mer motstandsdyktige korallarter

Bleking påvirket også områder av revet som ikke tidligere hadde blitt påvirket, og sykdom og død ble registrert selv hos korallarter som ble ansett som motstandsdyktige. "Å se virkningen på et rev som så langt i stor grad har vært spart fra massebleking er ødeleggende," sa havforsker Shawna Foo, medforfatter av studien. "De høye døds- og sykdomsratene, spesielt i et så avsidesliggende og uberørt område, fremhever alvorlighetsgraden av situasjonen."

I februar i fjor rapporterte CNN om bleking på fem forskjellige skjær som spenner over de nordlige og sørlige delene av det økologisk viktige, men skjøre området.

Konklusjon og utsikter

Alvorlig massedelingsbleking på Great Barrier Reef ble tidligere observert i 1998, 2002, 2016, 2017, 2020 og 2022. Blekingen i 2022 var den første som skjedde under en La Niña-begivenhet, tilsvarende El Niño, som vanligvis har alvorlige kjølende effekter på revet i fremtiden.

Studiens forfattere ser på forskningen deres som en "vekker for politikere og naturvernere" fordi implikasjonene strekker seg utover økologi og bevaring til å påvirke samfunn som er avhengige av revet for fiske, turisme og kystbeskyttelse.

– Korallrevenes motstandskraft blir testet som aldri før, og vi må prioritere strategier som styrker deres evne til å takle klimaendringer, sa studiemedforfatter Ana Vila Concejo fra universitetets School of Geosciences. "Resultatene våre fremhever behovet for umiddelbare og effektive forvaltningsinngrep for å beskytte disse økosystemene."