Head-to-head race: PVV trender sterkt foran valget i Nederland!
25. oktober 2025 viser en meningsmåling et nakke-og-hals-løp i Nederland foran stortingsvalget. Geert Wilders' PVV leder.

Head-to-head race: PVV trender sterkt foran valget i Nederland!
Den 25. oktober 2025, bare fire dager før stortingsvalget i Nederland, dukket det opp et spennende kappløp mellom tre politiske partier. Ifølge undersøkelsen til Ipsos I&O-instituttet oppnådde Geert Wilders' Parti for Frihet (PVV) rundt 20 prosent og kunne derfor vinne 26 av de 150 stortingsmandatene. Den rødgrønne alliansen følger etter med 23 mandater og venstreliberale D66 med 22 mandater. Det betyr at de etablerte partiene, deriblant Kristelig Folkeparti og det høyreliberale VVD, står bakerst. Denne utviklingen er et resultat av en intensiv valgkamp dominert av spørsmål som asyl, migrasjon og boligmangel. Situasjonen er også preget av store tap som er spådd for to andre regjeringspartier. For to år siden vant PVV 37 seter i valget og var for første gang del av en regjeringskoalisjon. Denne koalisjonen, som besto av PVV, VVD, BBB og NSC, kollapset imidlertid i juni 2025 etter bare elleve måneder, på grunn av uenighet om asylpolitikk. Nesten alle etablerte partier nekter å samarbeide med Wilders og presset i det politiske landskapet øker.
Geert Wilders, styreleder for PVV, ba om en drastisk endring i migrasjonspolitikken før han forlot regjeringskoalisjonen. Det var kjent at koalisjonen var ustabil fra starten og var på randen av kollaps ved flere anledninger. Konflikten om migrasjonspolitikk førte til slutt til Wilders beslutning om å forlate koalisjonen. Hans forslag inkluderte drastiske tiltak som å avvise alle asylsøkere, suspendere familiegjenforening og bruke militæret til å kontrollere grenser. Andre krav inkluderte utvisning av syriske flyktninger og domfelte migranter og nedleggelse av asylsentre. Imidlertid ble Wilders' ultimatum møtt med motstand fra koalisjonspartnerne hans, som til slutt nektet å akseptere kravene hans.
(ZDF) rapporterer at koalisjonspartnerne så på situasjonen med vantro og sinne. Statsminister Dick Schoof varslet nytt valg, men dette er ennå ikke planlagt. Han blir sittende frem til nyvalget.
Politiske reaksjoner og utsikter
Reaksjonene på bruddet i koalisjonen var klare. VVDs Dilan Yesilgöz anklaget Wilders for å sette sine personlige ambisjoner foran landets interesser, mens BBBs Caroline van der Plas og NSCs Nicolien van Vroonhoven kalte handlingene hans uansvarlige. Wilders hadde tidligere truet med å gå, noe som endelig ble en realitet da krisemøtet til gruppelederne raskt ble avsluttet.
(Tagesschau) fremhever at til tross for sin nåværende posisjon og kravet om strengere asyllover, har ikke PVV klart å holde sine politiske løfter, noe som har ført til omfattende misnøye blant befolkningen.
Statsviter Sarah de Lange anslår at nyvalg kan finne sted etter sommerpausen, noe som øker usikkerheten i det nederlandske politiske systemet ytterligere. Det kommende valget vil også finne sted på bakgrunn av et viktig NATO-toppmøte i Haag, noe som vil forsterke det politiske klimaet ytterligere.
(Wien) gir en titt på meningsmålingene som peker mot et tett løp og viser hvordan utviklingen de kommende dagene kan ha en avgjørende innvirkning på Nederlands politiske fremtid.