Trump og Nobels fredspris: Macron setter klare forhold!

Trump og Nobels fredspris: Macron setter klare forhold!

24. september 2025 kommenterte den franske presidenten Emmanuel Macron en mulig tildeling av Nobels fredspris til USAs president Donald Trump. Macron la vekt på at Trump bare kunne vinne prisen hvis han avsluttet den nåværende krigen i Gaza. I sin tale for FNs generalforsamling kunngjorde Macron også anerkjennelsen av en palestinsk stat av Frankrike, som regnes som et skritt mot fred mellom de to folkene. Belgia og Monaco støtter også dette initiativet, mens NSA (National Security Agency) og Tyskland, derimot, fortsetter å avvise Palestines anerkjennelse, som [OE24] melder.

Macron påpekte at USA, i motsetning til Frankrike, leverte våpen som brukes i konflikten i Gaza. Denne støtten anses som problematisk av mange fordi den bidrar til opptrapping av vold og hindrer fredsprosessen. I følge den israelske hæren var det igjen angrep i Gaza der fem soldater ble drept. I denne sammenheng foreslo Israels statsminister Benjamin Netanyahu Trump for Nobels fredspris og rettferdiggjorde hans nominasjon med Trumps innsats for fred i forskjellige regioner, som rapportert.

Trump og perspektivet på våpenhvile

Donald Trump var optimistisk om et mulig våpenhvile i Gazastripen. Han mener at Hamas er klar til å gå med på en. Et forslag til en 60-dagers brannpause er allerede på bordet. I denne sammenheng reiste et israelsk forhandlingsteam til Qatar for å forhandle om forholdene med Hamas. Trumps talskvinne kunngjorde at den amerikanske spesialisten Steve Witkoff vil reise til Doha for å støtte samtalene. Trump har erklært slutten av krigen i Gazastripen til en av hans utenrikspolitiske prioriteringer, ifølge [Taz].

Netanyahu forklarte også at palestinernes sikkerhet må forbli i Israels hender. Et forslag sørger for et mottakssenter for at 600 000 palestinere skal settes opp i den sørlige Gaza under brannpausen, som skal administreres av internasjonale partnere. Mer radikale styrker i Israel krever til og med obligatoriske deportasjoner av Gaza -befolkningen, som anses som et brudd på folkeretten av eksperter.

Historisk kontekst og prisutvikling

I ettertid blir Nobels fredspris ofte sett kritisk. I 1994 ble prisen tildelt Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin for deres innsats for å håndtere Oslo. Målet med denne avtalen var å lage en to -statsløsning, men sentrale konflikter forble uløst, noe som førte til en økning i vold. Direktøren for Stockholm Peace Research Institute Sipri uttrykte nylig skepsis til fredens muligheter i 2024, en vurdering som gjenspeiler utfordringene som nåværende fredsforhandlinger blir konfrontert, som [ORF].

Oppsummert viser det seg at innsatsen for fred i Midt -Østen fremdeles er sammensatt. Utviklingen av de siste ukene gir håp om våpenhvile, samtidig som situasjonen forblir anspent og uklar. Macron og Netanyahu stiller klare krav til Trump, noe som kan ha innvirkning på den geopolitiske situasjonen i regionen.