Suche
Mein Konto
Minnekultur i skolen: Barn stiller spørsmål om nasjonalsosialisme
På studieseminaret Rohrbach/Herxheim forbereder grunnskolekandidatene seg på minnekultur og demokratiundervisning.
Minnekultur i skolen: Barn stiller spørsmål om nasjonalsosialisme
Den 9. november, årsdagen for den forferdelige Krystallnatten i 1938, fant en viktig dag for minnekultur og demokratiopplæring sted i Pamina-studieseminaret i Rohrbach. Her er fremtidens grunnskolelærere forberedt på utfordringene knyttet til bevisstgjøring om nasjonalsosialisme. Ulrike Maria Regner, den engasjerte læreren som arrangerte arrangementet, understreker viktigheten av ikke bare å kjenne historiens mørke kapitler, men også aktivt ta dem opp.
Innsikt i fortiden
Regner og hennes team har satt sammen en imponerende utstilling som tar for seg de grusomme handlingene mot andre jøder og ødeleggelsen av synagoger i Tyskland. "Alle som ikke kjenner sin fortid er dømt til å gjenta den," sier Regner. Dette budskapet er spesielt relevant ettersom samfunnet for tiden konfronteres med gjenoppblomstringen av ekstremisme og rasisme. Desto viktigere er det at lærere tar barnas spørsmål på alvor og nøye introduserer dem for temaene Holocaust og nasjonalsosialisme.
Arrangementet inkluderte også en ekskursjon med 120 lærerkandidater til tre minnesteder i Pfalz og Rheinhessen for å oppleve betydningen av minnesmerke på første hånd. Disse obligatoriske besøkene er en del av lærerutdanningen i Rheinland-Pfalz, som reagerer på de økende truslene fra ekstremisme. Regner forklarer at barneskolebarn allerede har spørsmål om Holocaust, og det er avgjørende å svare sensitivt på dem.
Barnevennlige tilnærminger til utdanning
En film om nasjonalsosialisme, basert på boken «When Hitler Stole the Pink Rabbit», oppmuntret potensielle lærere til å tenke på barnevennlige undervisningsmetoder. Regner understreker at det er viktig å få barn til å forstå fortidens hendelser, det være seg gjennom å rydde snublesteiner eller gjennom passende litteratur. Bøker som «Graphic Diary» av Anne Frank og «Papa Weidt» er verdifulle verktøy for å formidle temaene tydelig og følsomt.