Overvåking av messenger-tjenester: Ny aldersgrense skaper spenning!

Overvåking av messenger-tjenester: Ny aldersgrense skaper spenning!

19. juli 2025 vedtok nasjonalrådet i Østerrike en lov som regulerer overvåking av budtjenester om nødvendig. Denne nye loven har allerede skapt oppsikt, spesielt blant personvernforkjempere. SPÖs statssekretær Jörg Leichtfried avviste kritikken som ubegrunnet og understreket at sikkerhetssituasjonen i Østerrike gjorde et slikt tiltak nødvendig gitt det økte antallet ekstremistiske forbrytelser og over 100 høyrisikopersoner. Ifølge Leichtfried bør en aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier også implementeres innen utgangen av året, en diskusjon som ble satt i gang etter skyteepisoden i Graz i juni.

Leichtfried og andre sikkerhetsmyndigheter, inkludert innenriksminister Gerhard Karner og sjef for det føderale kriminalpolitiet Andreas Holzer, ber om at overvåkingstilnærmingen utvides til å omfatte narkotikarelaterte forbrytelser. Overvåkingen etter det nye lovutkastet bør kun skje etter bestilling fra et panel med tre dommere og under tilsyn av en rettsvernsansvarlig som er basert i innenriksdepartementet og vil ha tilgang til de innsamlede filene. Anskaffelsen av programvare for overvåking forventes å finne sted i løpet av de neste to årene, selv om det fortsatt er uklart om det israelske selskapet «Dream Security» vil bli inkludert i utvalget.

Kritikk av overvåking av messenger-tjenester

Overvåking av private, krypterte chatter for rettshåndhevelse er kjernen i kontroversen rundt den nye loven. Paraplyorganisasjonen til den østerrikske internettindustrien (ISPA) har uttalt seg kraftig mot forskriften. ISPAs generalsekretær Stefan Ebenberger advarte om at slike tiltak kan skape eller utnytte sikkerhetshull, som også kan utnyttes av kriminelle. Ebenberger understreket også at ikke bare mistenkte, men også uinvolverte personer kan spioneres på, noe som ikke kan begrenses teknisk. Han tok til orde for at inngrep i grunnleggende rettigheter bare skulle tas opp i tilfelle av de mest alvorlige grunnlovsstridige forbrytelsene.

Den planlagte overvåkingen bør begrenses til meldinger innen et visst tidsrom og være underlagt strenge sikkerhetskriterier. Det ble i denne sammenheng også vist til en sak i Polen der regjeringen spionerte på opposisjonen. Den nye lovgivningen er mer presis enn det avviste føderale trojanske forslaget fra 2019, men det er fortsatt bekymring for at det kan bli en økning i overvåkingskrav etter et avverget angrep på en konsert.

Databeskyttelse og teknologisk overvåking

Digitalisering og ny teknologi stiller gjeldende databeskyttelseslover overfor store utfordringer. European Data Protection Supervisor (EDPS) er ansvarlig for å vurdere teknologisk utvikling med hensyn til deres innvirkning på databeskyttelse. Den understreker at proaktiv teknologiovervåking er nødvendig for å beskytte personvernet. Teknologier som sentralbankers digitale valutaer eller forklarbar kunstig intelligens faller inn under EDPS, som også leder offentlige debatter om teknologirelaterte databeskyttelsesspørsmål.

Behovet for samarbeid mellom datatilsyn og teknologileverandører blir sett på som stadig viktigere. Et eksempel på disse tiltakene er utviklingen av Website Evidence Collector (WEC), som samler inn bevis for behandling av personopplysninger og gir større innsikt for nettstedadministratorer og brukere. Slike initiativ viser ønsket om en balanse mellom sikkerhetsbehov og personvern.