Zierfuß advarer: Uvitenhet setter Wiens samhold og integrering i fare!
Harald Zierfuß kritiserer SPÖ for å ignorere migrasjonsspørsmål. Wien står overfor utfordringer i integrerings- og asylpolitikken.

Zierfuß advarer: Uvitenhet setter Wiens samhold og integrering i fare!
I Wien har debatten om migrasjon og integrering blitt stadig sterkere de siste årene. Sett i lys av de siste tallene fra det østerrikske integreringsfondet (ÖIF), ser det ut til at rundt to tredjedeler av befolkningen opplever å bo sammen med muslimer som problematisk. Dette ble diskutert av klubbformannen i Wiens folkeparti, Harald Zierfuß, som beskrev politikken til SPÖ-ordføreren Michael Ludwig som uvitenhet. Zierfuß tar til orde for at de reelle utfordringene i migrasjon og integrering må identifiseres åpent for ikke å sette sosial samhørighet i fare, ifølge OTS.
Et sentralt punkt i denne diskusjonen er skolesituasjonen i Wien. Over halvparten av de som begynner på skolen forstår ikke leksjonene, noe som peker på språkbarrierene mange migrantbarn møter. I følge gjeldende data har 29,6 % av unge under 19 år i Østerrike allerede migrasjonsbakgrunn. I Wien er denne andelen alarmerende 54,2 %. Dette utgjør store utfordringer for skolene, spesielt i distrikter som Favoriten, hvor 72 % av elevene snakker et ikke-tysk språk. Denne utviklingen krever at bystyret revurderer sin integreringspolitikk.
Studenter med innvandrerbakgrunn
Tallene viser at av de 518 400 ungdommene i Wien er rundt en tredjedel født i utlandet. Den største gruppen er syrere med 28.503, etterfulgt av ukrainere og tyskere. I skoleåret 2024/25 gikk rundt 112 600 elever på offentlige skoler i Wien, med 41,2% som hadde en islamsk religiøs tro. Til sammenligning identifiserte 34,5 % seg som kristne. Denne demografiske utviklingen representerer ikke bare en utfordring, men også en mulighet for byen til å fremme et inkluderende samfunn.
Zierfuß mener det er nødvendig for den politiske ledelsen i SPÖ-Neos byregjering å føre en integrerende politikk som ikke bare er avhengig av sosiale ytelser, men også stiller klare krav til migranter. Integrering må forstås som aktiv deltakelse i det sosiale livet, som også inkluderer arbeid, språkkunnskaper og respekt for statens lover. Han kritiserer at mennesker som bevisst tar avstand fra samfunnet ikke skal ha noen plass i Wien.
Tidligere har det allerede vært 13 000 deportasjoner i år, sammen med et stopp for familiegjenforening og de første returene til Syria og Afghanistan. Disse tiltakene skal sette i gang en trendendring i asylpolitikken. Men gitt det høye antallet elever med innvandrerbakgrunn, trenger Wien tiltak for å sikre sosialt samhold og for å sikre at alle elever, uavhengig av bakgrunn, får best mulig utdanning.
I følge utdanningsserveren inkluderer fenomenet migrasjon også utfordringene med integreringsarbeid i utdanningssystemet. Tiltak som ivaretar de ulike utdanningsbehovene til migrantbarn er derfor avgjørende for å skape et inkluderende samfunn. Det er avgjørende at både politikk og samfunn tar de nødvendige skritt for å fremme en positiv integreringskultur for å møte fremtidens utfordringer, som presentert i Bildungsserver.