Siste generasjon: anklager mot klimaaktivister – en protest i blikket!

Siste generasjon: anklager mot klimaaktivister – en protest i blikket!

I mai 2023 gjennomførte statsadvokaten i München et storstilt raid mot den kontroversielle «Last Generation»-gruppen. Denne aksjonen ble koordinert av det bayerske sentralkontoret for bekjempelse av ekstremisme og terrorisme (ZET) og det statlige kriminalpolitiet. Totalt 170 politifolk ransaket 15 eiendommer i syv føderale stater, noe som førte til betydelig kritikk og argumenter i retten.

Som et resultat av raidet ble fem medlemmer av siste generasjon siktet på mistanke om å ha dannet en kriminell organisasjon. München I regionale domstol ga i utgangspunktet ingen detaljer om de spesifikke påstandene, og selve anklagen ble bekreftet av gruppen. Uskyldspresumsjonen gjelder frem til rettssaken.

Undertrykkende tiltak og kritikk av tilnærmingen

Handlingene til statsadvokatembetet, inkludert avlytting av en av gruppens pressekontakter, ble sett på som problematiske av journalistforeningene. Imidlertid bedømte domstolene i München at disse handlingene stort sett var lovlige. Last Generations nettsted ble midlertidig stengt under etterforskningen, med henvisning til at gruppen var blitt klassifisert som en kriminell organisasjon.

Klimavernminister Robert Habeck kommenterte situasjonen og beskrev leteaksjonen som «helt absurd». Amnesty International kritiserte også etterforskningen sterkt og snakket om et «angrep på retten til fredelig protest». I en omfattende rapport om situasjonen i Europa finner organisasjonen at mange regjeringer systematisk begrenser retten til fredelig forsamling. Demonstranter blir ofte kriminalisert og stigmatisert, noe som truer selve retten til å demonstrere.

Anklager og mulige straffer

Hovedanklagene mot medlemmene av siste generasjon fokuserer på agitasjon som en del av tidligere i stor grad avviklede veisperringer. Carla Hinrichs, tidligere talskvinne for gruppen og en av de siktede, har understreket at forbrytelsene er av mindre betydning og at gruppen først og fremst har som mål å bevisstgjøre klimakrisen. Blir de dømt, risikerer hovedmennene dommer på inntil fem års fengsel, og i spesielt alvorlige saker til og med opptil ti år.

Hinrichs støttet hennes posisjon ved å si at fredelig protesterende mennesker bør fordømmes for å ha kommet med dårlige nyheter, som illustrerer hvor presserende klimakrisen er.

Kompleksiteten i situasjonen forsterkes av det faktum at lignende siktelser allerede er reist mot medlemmer av gruppen i Brandenburg på grunn av angrep på ulike anlegg mellom april 2022 og mai 2023. Det gjenstår å se om rettssaker vil finne sted.

Samlet sett viser denne hendelsen de økende spenningene mellom retten til å protestere og statlig undertrykkelse i Tyskland, noe som reiser en rekke spørsmål om bevaring av demokratiske friheter. Situasjonen er også bekymringsfull fra Amnesty Internationals perspektiv, ettersom organisasjonen har observert en økning i undertrykkende tiltak for å undertrykke dissens.

Debatten om den siste generasjonen reiser ikke bare spørsmål om definisjonen av kriminalitet i miljøvernsammenheng, men belyser også hvilken rolle statlige institusjoner har i håndteringen av innbyggerprotester. Annie Duchrow, generalsekretær for Amnesty International i Tyskland, appellerer til å anerkjenne viktigheten av fredelig protest for rettigheter og friheter og å overvåke dagens utvikling kritisk.

For mer informasjon, les de detaljerte rapportene Cosmo, tz og Amnesty International.