Hetebølgen rammer: Europa opplever den tredje varmeste juni noensinne!

Hetebølgen rammer: Europa opplever den tredje varmeste juni noensinne!

I juni 2025 opplevde verden en av de varmeste månedene som er registrert. Copernicus Climate Change Service (C3S) registrerte en gjennomsnittlig ERA5 overflatetemperatur på 16,46 °C for måneden, noe som gjør den til den tredje varmeste juni globalt. Denne temperaturen var 0,47 °C over gjennomsnittet for juni i perioden 1991 til 2020, mens juni 2024 var den høyeste med rekordhøye 16,66 °C. I tillegg var juni 2025 1,30 °C varmere enn førindustrielle nivåer anslått mellom 1850 og 1900, noe som tydelig viser virkningen av menneskeskapte klimaendringer på det globale klimaet.

Denne særegenheten understrekes av rapporteringen fra C3S, som publiserer månedlige klimabulletiner på vegne av EU-kommisjonen. Disse bulletinene er hovedsakelig basert på ERA5-reanalysedatasettet, som samler inn milliarder av målinger fra satellitter, skip, fly og værstasjoner. Dataassimileringsprosessen gjør det mulig å produsere et konsistent og omfattende estimat av den globale klimatilstanden uten å måtte forutsi endrede forhold i sanntid.

Påvirkning av hetebølger

En betydelig hendelse i juni var en hetebølge som rammet store deler av Vest-Europa. Denne hetebølgen ble forsterket av rekordhøye havoverflatetemperaturer i det vestlige Middelhavet, noe som gjenspeiler de utbredte klimaendringene som har blitt stadig mer dokumentert de siste årene. Disse ekstreme værhendelsene er en klar indikator på den økende klimarisikoen som truer økosystemer og menneskelige samfunn over hele verden.

Globale overflatetemperaturer har steget med mer enn 1,3 °C siden 1880, med 2024 omtrent 1,55 °C over førindustrielt nivå. De siste tiårene har sett de varmeste temperaturene på over 125 000 år, noe som har økt presset på regjeringer og samfunn til å ta hastetiltak mot klimaendringer. Dette blir spesielt begivenhetsrikt når man vurderer prognosene om ytterligere oppvarming, som kan variere mellom 1,5 og 5,7 °C ved slutten av det 21. århundre avhengig av utslippsscenarioet.

Klimabeskyttelsestiltak og utsikter

IPCC-rapporten fremhever at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til oppvarming av klimasystemet. Nåværende atmosfæriske klimagasskonsentrasjoner i 2024 var 421 ppm for karbondioksid og 1 930 ppb for metan. Ambisiøse klimatiltak kan begrense temperaturøkningen til 1,5 °C til 2,4 °C innen 2100, men krever umiddelbar og avgjørende handling.

Den tekniske og økonomiske gjennomførbarheten av å dempe klimaendringer eksisterer, men det krever en endring i energiproduksjonen, som økt bruk av solenergi og vindkraft, samt redusert kjøttforbruk og beskyttelse av økosystemene. For å møte utfordringene med klimaendringer, må samfunn samarbeide internasjonalt for å takle den massive trusselen klimakrisen utgjør.