Stocker's Human Rights Initiative: Neos erklærer saken som blir gjort

Stocker's Human Rights Initiative: Neos erklærer saken som blir gjort

I den nylige diskusjonen om menneskerettigheter i Østerrike sikret kansler Christian Stocker (ÖVP) voldelig kontrovers med hans fremskritt for å endre praksisen til European Court of Human Rights (EMK). Kritikere i koalisjonen kritiserer det ensidige initiativet, som fokuserer på migrasjonsområdet. NEOS Club -styreleder Yannick Shetty beskrev saken som "gjort" etter en konstruktiv samtale og bekreftet ønsket om bedre koordinering i koalisjonen. Han påpekte at Stockers handling ikke fant sted i regjeringens navn, men personlig, og at den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har konstitusjonell rang og ikke blir avhørt av noen.

Stocker signert et brev som skulle resultere i en justering av tolkningen av EMK for å lette utvisningen av utenlandske kriminelle. Denne kampanjen ble kritisert av flere parlamentariske gruppeleder for regjeringspartiene; Blant dem Stephanie Krisper (Neos), som beskrev fremskrittet som "alene". Petra Bayr (Spö) kommenterte også negativt og beskrev forslaget som "veldig problematisk". Justisminister Anna Sporrer (SPö) la til at de grunnleggende menneskerettighetene ikke var omsettelige og tok til orde for fokuset på implementeringen av EUs vanlige asylpakke, som skal tre i kraft i 2026.

EU -initiativer for menneskerettigheter

Integrasjonen og EU-minister Claudia Plakolm (ÖVP) gjorde det klart at Stockers forslag er et tverrparti EU-initiativ som skulle sette i gang en felles diskusjon om utfordringene innen menneskerettigheter og asylpolitikk. Plakolm sa at mange stater ofte er begrenset når de deporterer lovbrytere. I denne sammenhengen er det viktig å understreke beskyttelsen av menneskerettigheter, selv om det under visse omstendigheter gjelder tilbakebetalingsforbudet, slik det er forankret i folkeretten.

EMK, hvis hovedkvarter i Strasbourg, Frankrike, er, spiller en avgjørende rolle i gjennomgangen av samsvar med EMK blant de 46 medlemslandene i Det europeiske råd. Wikipedia melder at hver person som tror de har blitt krenket i sine rettigheter fra konvensjonen, kan kalle domstolen for rettferdighet. Reformene fra 1998 gjorde det mulig for EMK å fungere som en permanent rett med dommere på heltid. Til tross for denne fremgangen, blir domstolen møtt med kronisk overbelastning gjennom klager, noe som gjør det vanskelig å behandle saker.

utfordringer med asylpolitikk

Når det gjelder europeisk asylpolitikk, er det viktig å beskytte flyktningens rettigheter. I henhold til prinsippene for Institute for Human Rights, kan det hende at det ikke er noen av ellers å identifisere eller avvise flyktninger hvis deres liv eller frihet er truet. Disse truslene kan være et resultat av forskjellige faktorer som rase, religion eller politisk tro. Det hevdes at begrepet "rase" er problematisk og bør erstattes av mer moderne formuleringer.

I denne utfordrende tiden er det avgjørende at alle involverte aktører jobber med en gjensidig akseptabel løsning som oppfyller både kravene i de nasjonale juridiske rammene og internasjonale menneskerettighetsstandardene. Mens fokuset på debattene om asylpolitikk fremdeles er i fokus, er overholdelse av menneskerettigheter fortsatt et umistelig grunnlag for europeisk samarbeid og en humanitær politikk.