Suche
Serbias europeiske minister Starovic krever Schengen -integrasjon i Wien!
Serbisk minister for europeisk Starovic annonserer i Wien for Schengen -integrering av Serbia og EUs tilgangsutvikling.
Serbias europeiske minister Starovic krever Schengen -integrasjon i Wien!
Serbia -minister for europeisk minister Tanja Starovic fremmet landets Schengen -integrasjon intenst under sitt besøk i Wien. I en samtale med østerrikske representanter understreket han at integrasjonen av Serbia i Schengen -området er et viktig skritt for den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Starovic påpekte at Serbia regnes som en geografisk anomali, siden migranter og flyktninger reiser fra Schengen -området over hele landet. Denne situasjonen understreker behovet for å inkludere Serbia i Schengen -sonen for å skape en struktur som har vokst bedre til utfordringene med migrasjon. I følge Kosmo, mottar Serbia støtte fra Østerrike for vestlig Balkan-utvidelse, som fremhever viktigheten av regionalt samarbeid.
I tillegg til Schengen -integrasjonen, uttrykte Starovic også sine synspunkter på EU -medlemskapet i Serbia, som fortsatt er en sentral utenrikspolitisk prioritering av landet. Han la vekt på Serbias klare holdning til den russiske invasjonen i Ukraina og la vekt på at landet har gitt humanitær hjelp til Ukraina. Starovic tok til orde for å forberede seg til EU -tiltredelsen og Schengen -integrasjonen parallelt, som støttes av EU -kommisjonen av den nylig innsendte vekstplanen for regionen.
Refleksjoner over dagens utfordringer
Et annet tema som Starovic snakket om var normaliseringen av sammenhenger mellom Serbia og Kosovo. Han beskrev dette som et nødvendig skritt og har håp i den nye EU -spesialoffiseren, som er ansvarlig for dialogen mellom Beograd og Prishina. Denne innsatsen er spesielt viktig fordi stabiliteten i regionen er truet av de eksisterende spenningene. I denne sammenhengen ble det også antatt en ikke-papir som antyder en omorganisering av det vestlige Balkan i henhold til etniske prinsipper. Disse forslagene, som inkluderer opprettelse av "etnisk rene" nasjonalstater, har ført til bekymring fordi eksperter frykter en tilbakevending av militære konflikter. Dokumentet sies å ha blitt skrevet av den slovenske statsministeren, men han benekter dette.
Reaksjonene på denne ikke-papiret er både regionalt og internasjonalt negative. Den bosniske utenriksministeren beskrev det som "ondartet propaganda" og andre politikere kommenterte også kritisk, med den tyske utenriksminister Abbot ideene som "farlige". I motsetning til utvidelsespolitikken som er formulert av Europaparlamentet, som tar sikte på å fremme fred, stabilitet og økonomisk utvikling i regionen, er disse spenningene på det vestlige Balkan. I mellomtiden har Serbia påtatt seg å fullføre alle nødvendige reformer innen utgangen av 2026 for å overta den europeiske juridiske inventaret og målet om å åpne klyngen 3 i EU -tiltredelsesforhandlingene innen utgangen av juli.
Regelet for rett og mediefrihet
Med tanke på en kritisk rapport fra EU -parlamentet om rettsstaten, mediefrihet og valg, har Starovic kunngjort vedtakelsen av tre medielover og en lov om velgerregisteret for juni. Han reagerte også på studentprotestene i Novi SAD, og anerkjente oppfyllelsen av demonstrantenees krav, men beskrev trafikkblokkene som ulovlig. Denne utviklingen er en del av den pågående prosessen, som sikter både integrering av Serbia i EU og Schengen -sonen og gjenspeiler kompleksiteten og mangfoldet av utfordringene på det vestlige Balkan.EU har forfulgt en gradvis integrering av landene i Western Balkan i årevis, med Kroatia som det første landet i EU -regionen i 2013. Albania, Bosnia og Herzegovina, Montenegro, Nord -Makedonia og Serbia har status som en tiltredelseskandidat. Forhandlingene med Montenegro og Serbia ble åpnet i 2014, mens forhandlingene begynte i 2022 for Albania og Nord -Makedonia. Kosovo sendte også søknaden om EU-medlemskap i desember 2022, som ytterligere drev dynamikken i utvidelsespolitikken, for eksempel Europryl.eu.