Schmidt stopper milliardstrømmer: Dodiks parti under press!

Schmidt stopper milliardstrømmer: Dodiks parti under press!

Den 25. april 2025 innførte Christian Schmidt, den høye representanten for Bosnia-Hercegovina, vidtrekkende økonomiske sanksjoner mot SNSD (United Srpska) og dets koalisjonspartnere. Disse tiltakene inkluderer umiddelbar suspensjon av alle statsbudsjettutbetalinger til Dodiks parti for å beskytte Bosnias sentrale statsinstitusjoner mot de gjentatte angrepene fra Republika Srpska. Cosmo rapporterer at SNSD mottok mer enn to millioner konvertible mark (omtrent 1,02 millioner euro) i 2023, og utgjør omtrent to tredjedeler av den totale inntekten. United Srpska drar også stor nytte av statens penger, og mottar 395 141 konvertible mark (ca. 202 040 euro), som utgjør over 50 % av dets økonomiske ressurser.

Schmidt, som har sittet på vervet siden august 2021, ga et skarpt svar på Dodiks politiske aktiviteter, som følger en kurs for å skille Republika Srpska fra resten av Bosnia. I januar 2024 var netto månedslønn i Bosnia relativt lav på 1328 konvertible mark (ca. 679 euro), noe som ytterligere forsterket de politiske spenningene. Dodik beskrev selv sanksjonene som illegitime og bestred Schmidts autoritet.

Politiske spenninger og juridiske konsekvenser

Tiltakene kommer på et kritisk tidspunkt, ettersom statsadvokatembetet har utstedt arrestordre mot Dodik og andre høytstående representanter for Republika Srpska. Disse arrestordrene er knyttet til trusler mot den konstitusjonelle orden etter at RS-parlamentet nylig vedtok lover som fjerner makt fra sentrale statlige myndigheter. I mars i år ble det gjort et forsøk på å få Dodik arrestert av SIPA, men dette mislyktes på grunn av motstand fra hans lojale politistyrker.

Et annet komplisert element i denne debatten er den internasjonale dimensjonen. Mens EU støtter sanksjonene og går inn for overholdelse av den konstitusjonelle orden, blir Schmidts handlinger kritisert av Russland som utillatelig innblanding. I mellomtiden har Østerrike og Tyskland også innført et innreiseforbud mot Dodik, noe som illustrerer politikerens internasjonale isolasjon.

Konteksten til Bosnia-Hercegovina

Bosnia-Hercegovina er et land med flere tiår med etniske spenninger og et komplekst politisk system som dukket opp fra Dayton-fredsavtalen fra 1995. Regionen er delt inn i to hovedenheter: Republika Srpska, som hovedsakelig er bebodd av serbere, og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, som er dominert av bosniaker og kroater. Denne etniske splittelsen fører til tilbakevendende politiske fastlåsninger og lar partier som SNSD forbli sterke til tross for en rekke juridiske og politiske utfordringer.

Politisk usikkerhet har også ført til vedvarende høye migrasjonsrater, spesielt blant ungdom. Mens Bosnia søkte om EU-medlemskap i 2016 og fikk kandidatstatus i 2022, har få reformer skjedd siden den gang, noe som ytterligere forverret den økonomiske situasjonen. I et miljø der korrupsjon er utbredt og etno-nasjonalistiske partier dominerer det politiske landskapet, ser håpet om et forent og reformert Bosnia-Hercegovina ut til å svinne stadig mer.