Nytt pantsystem for batterier i Østerrike: Kommer vendepunktet?
Ny diskusjon om pantesystem for batterier og akkumulatorer i Østerrike: miljøvern, innsamlingskvoter og EU-krav fra 2025.
Nytt pantsystem for batterier i Østerrike: Kommer vendepunktet?
Diskusjonen om nytt pantsystem for batterier og akkumulatorer i Østerrike har skutt fart. De Grønne initierer dette forslaget, blant annet basert på de positive erfaringene med panten på plastflasker og aluminiumsbokser som har eksistert siden 1. januar 2025 og koster 25 øre. Forslaget fra Lukas Hammer, miljøtalsmann for De Grønne, ble inntil videre utsatt i Stortingets miljøkomité 10. april 2025, men den politiske viljen er tydelig. Høyt 5 min. kl I 2022 ble 7.100 tonn bærbare batterier satt i omløp i Østerrike, mens bare 2.800 tonn av dem ble samlet inn på riktig måte. Mange batterier havner feil i søpla. Hammer beskriver dette som et «massivt miljøproblem» og kritiserer tap av verdifulle ressurser. Det er også en akutt fare for brann på grunn av feil avhending av litiumbatterier.
Å innføre pantsystem for batterier kan potensielt være en løsning. Det er planlagt et depositum på 10 euro for små batterier og 50 euro for store batterier, spesielt for elektriske kjøretøy. Et sentralt aspekt ved denne applikasjonen er motivasjonen til sluttforbrukere til å returnere gamle akkumulatorer og batterier. De nåværende regjeringene – bestående av ÖVP, SPÖ og NEOS – snakker om «passende incentivmekanismer» i sitt regjeringsprogram, men viser ikke eksplisitt til et nytt innskuddssystem. Snarere er diskusjonen om pantesystemet i sammenheng med det nye EU-regelverket, som krever en innsamlingssats på 73 % for batterier innen 2030.
EU-forskrifter og innsamlingskvoter
EUs batteriforordning (EU-BattVO), som trådte i kraft 18. februar 2024, erstatter det tidligere batteridirektivet. Dette regelverket er avgjørende for å fremme bærekraftige produksjons- og avhendingsmetoder for batterier. Den setter strengere innsamlingsmål: Innsamlingssatsen for bærbare batterier skal økes til 45 % innen 2023, 63 % innen 2027 og 73 % innen 2030. For lette transportbatterier er satsene 51 % innen 2028 og 61 % innen 2031. Alt avfall fra batterier som samles inn uten hensyn til sluttbruker, må også være uavhengig av type eller sluttbruker. batterier. Europaparlamentet rapporterer behovet for spesifikke resirkuleringsprosesser som varierer på grunn av forskjellig kjemi og sammensetning av batterier.
Et viktig mål med EUs regelverk er gjenbruk av materialer. Fra august 2031 må nye batterier inneholde minimumsandeler av resirkulerte råvarer, inkludert 16 % kobolt, 85 % bly, 6 % litium og 6 % nikkel. Disse tiltakene er ikke bare ment å øke gjenvinningsgraden, men også å redusere karbonfotavtrykket til produsenter. Produsenter er pålagt å dokumentere CO₂-utslipp og gi CE-merking og en samsvarserklæring, noe som ytterligere øker ansvaret gjennom hele verdikjeden.
Utsikter for implementering
EU BattVO krever omfattende justeringer for selskaper som produserer eller selger batterier. Handelsselskaper må sørge for at det kun selges batterier som overholder kravene. I tillegg bygges innsamlings- og retursystemer ut slik at batterier fra elsykler og elscootere også vil bli akseptert i fremtiden. Forbrukere kan dra nytte av forbedrede returmuligheter og klarere informasjon om riktig avhending av batterier.
Oppsummert blir spørsmålet om retur og resirkulering av batterier sett på som ekstremt presserende både i Østerrike og på EU-nivå. De planlagte endringene i pantesystemene og det nye EU-regelverket handler om bærekraftig og miljøbevisst ressursbruk. Diskusjonen om hvordan man kan motivere innbyggerne til å delta aktivt i disse programmene vil fortsatt være viktig. Her vil en tydelig og gjennomtenkt informasjonspolitikk kunne spille en nøkkelrolle.