Pensjonsreformen under press: Vil startalderen endelig heves?
Ingrid Korosec etterlyser tilpasninger i pensjonssystemet for å redusere budsjettbelastningen. Artikkelen belyser sentrale utfordringer og tiltak.

Pensjonsreformen under press: Vil startalderen endelig heves?
I Østerrike kommer pensjonssystemet under økende press. Ingrid Korosec, president i det østerrikske seniorforbundet, krever nå at den faktiske pensjonsalderen justeres til lovlig alder på 65. Ifølge Korosec vil dette tiltaket spare staten for rundt 2,8 milliarder euro årlig. I tillegg vil startalderen for kvinner være likestilt med menns innen 2033, noe som kan redusere statlige subsidier med rundt 10 milliarder euro. For tiden avslutter rundt 44 prosent av personer mellom 55 og 64 år ikke arbeidsforholdet ved vanlig oppsigelse, men gjennom sykefravær eller arbeidsledighet. Tallene viser at menn i 2023 bare jobbet frem til fylte 62,2 år i gjennomsnitt, noe som understreker at disse reformene haster. Korosec oppfordrer de ansvarlige i regjeringen til å gi fakta og handle raskt i stedet for å vekke frykt, som på OTS.at rapportert.
Politiske utfordringer og pensjonssystemets fremtid
Det har gått 20 år siden den siste omfattende reformen av pensjonssystemet, og mange eksperter advarer om at reformpresset øker. President i Finansrådet, Christoph Badelt, understreker at aldring av samfunnet vil ha en negativ innvirkning på både pensjons- og omsorgskostnader. Dette kan føre til betydelige økonomiske byrder i fremtiden. En mulig løsning vil være å gradvis øke den lovpålagte pensjonsalderen med tanke på økt levealder. For øyeblikket går menn i gjennomsnitt av med pensjon rundt 62 og kvinner rundt 60, noe som minner om forholdene på 1970-tallet. Pensjonssikringskommisjonen ble opprettet i 2017 for å overvåke den finansielle stabiliteten i pensjonssystemet. En ny styreleder, Christine Mayrhuber, tar denne utfordringen melder pressen.
Utfordringene er klare: Utgiftene til lovpålagte pensjonsforsikringer kan øke fra 12,7 milliarder euro til 21,8 milliarder euro innen 2028. Dette skyldes et økende antall personer som slutter seg til pensjon og høy inflasjon. Til tross for prognoser om det motsatte fra de ansvarlige i Sosialdepartementet, er det nødvendig med tiltak for å få justeringene til å lykkes. Men partipolitiske diskusjoner står ofte i sentrum mens viktige reformer faller i veien. Det er klart at pensjonsdialogen må nå et nytt nivå av seriøsitet og åpenhet for å muliggjøre varige positive endringer.