Netanyahus Gaza-plan tjener kun hans egne interesser

Netanyahus Gaza-plan tjener kun hans egne interesser

Situasjonen i Midtøsten er fortsatt spent, spesielt i sammenheng med den pågående konflikten mellom Israel og Hamas. Etter nesten to år med krig på Gazastripen har det israelske sikkerhetskabinettet bedt om et nytt militær ekspansjon stemte for å overta Gaza by. Dette prosjektet, som i stor grad ble drevet av statsminister Benjamin Netanyahu, avslører ikke bare militære ambisjoner, men også hans innenrikspolitiske strategier.

Politisk motivasjon bak planen

Planen ble vedtatt til tross for sterke innvendinger og alvorlige advarsler fra Israels militære ledelse, som advarte om at en slik offensiv kunne forsterke den humanitære krisen ytterligere og sette de 50 gjenværende gislene i Gaza i fare. I tillegg skjer ekspansiv krigføring på bakgrunn av en fundamental Nedgang i støtte for Israel over hele verden og en avtagende støtte i det israelske samfunnet for fortsettelsen av krigen.

Netanyahus strategiske manøvrer

Til tross for disse motsetningene, presser Netanyahu på planen sin. En fordel for ham som ikke bør undervurderes er den ekstra tiden han får til å kjempe for sin politiske overlevelse. Med hans nåværende partnere på ytre høyre, betyr dette å forlenge krigen. Hans allierte, Itamar Ben Gvir og Bezalel Smotrich, har gjentatte ganger hindret fremskritt i våpenhvileforhandlingene ved å true med å kollapse regjeringen hans hvis krigen tok slutt.

Mangelfull oppfyllelse av koalisjonens krav

Ironisk nok oppfyller ikke Netanyahus plan forventningene til koalisjonspartnerne hans, med Ben Gvir og Smotrich som ber om en full okkupasjon av den omstridte enklaven som et første skritt mot å gjenopprette jødiske bosetninger i Gaza og til slutt annektere territoriet. Dette strider mot Netanyahus løfter før regjeringsmøtet, som så for seg en bredere militærstrategi.

Internasjonal isolasjon og opinion

Den nåværende militære planleggingsdebatten i Israel er i tråd med bred offentlig følelse: ifølge flere meningsmålinger støtter de fleste israelere en våpenhvile som tar sikte på å returnere gislene og avslutte krigen. Dette er imidlertid ikke Netanyahus syn, hvis beslutninger er formet av den snevre nødvendigheten av hans politiske overlevelse.

Innvirkning på internasjonale relasjoner

Den planlagte overtakelsen av Gaza setter Netanyahu og Israel i internasjonal isolasjon uten sidestykke. Selv om president Trumps hvite hus ga Netanyahu frie tøyler i Gaza-konflikten, har den forverrede hungersnøden allerede redusert den globale legitimiteten til Israels krigføring. Det raske tilbakeslaget til den siste kabinettvedtaket kom raskt: Tyskland, Israels andre viktige strategiske allierte etter USA, annonserte at de ville stanse deler av våpeneksporten til Israel. Dette kan tjene som modell for andre EU-land for å redusere sine relasjoner ytterligere.

Den uklare fremtiden

Oppsummert følger Netanyahu en strategi som ikke tilfredsstiller noen: verken hans allierte i utlandet, eller hans egen militære ledelse, eller befolkningen som vil at krigen skal ta slutt. Den eneste gruppen som drar nytte av denne planen er Netanyahu selv. Dette gir ham tid til å velge mellom en ekte våpenhvile som kan redde gislene og en fullskala militær eskalering som vil tilfredsstille koalisjonen hans. Det er mindre et strategisk grep enn en klassisk Netanyahu-manøver for å forlenge krigen og samtidig opprettholde smerte og lidelse for Gazas og israelske gisler – alt for hans egen politiske overlevelse.