Mystery Volcano fra 1831 oppdaget: Det forårsaket global kjøling
Mystery Volcano fra 1831 oppdaget: Det forårsaket global kjøling
En ukjent vulkan brøt ut i 1831 så eksplosivt at han avkjølte jordens klima. Etter nesten 200 års forskning har forskere nå identifisert den "hemmelige vulkanen".
utbruddet og dets globale effekter
Utbruddet var et av de sterkeste på 1800 -tallet og ga ut en enorm mengde svoveldioksid i stratosfæren, noe som førte til de gjennomsnittlige årlige temperaturene på den nordlige halvkule falt med omtrent 1 grad Celsius. Denne hendelsen fant sted i den siste fasen av den lille istiden, en av de kaldeste periodene i jordhistorien de siste 10.000 årene.
Forskning og oppdagelse av den hemmelige vulkanen
Selv om året for det historiske utbruddet var kjent, forble vulkanen et mysterium i lang tid. Forskere var i stand til å løse dette puslespillet ved å undersøke isborekjerner på Grønland og analysere lagene på kjernene for å identifisere svovelisotoper, askekorn og bittesmå vulkanske glassplinter som ble avsatt mellom 1831 og 1834
Ved å bruke geokjemi, radioaktiv datering og datamodellering klarte forskerne å kartlegge partikkelveiene og koble utbruddet av 1831 til en øy i øya i Nordvest -Stillehavet. De rapporterte om det i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences .
Zavaritskii -vulkanen på Simushir
I følge analysen var den mystiske vulkanen Zavaritskii (også kalt Zavaritsky) på øya Simushir en del av Kuril Archipelago, et område som er kontroversielt mellom Russland og Japan. Før forskernes funn, det siste kjente utbruddet av Zavaritskii til 800 f.Kr. Chr. Datert.
Utfordringen med vulkansk overvåking
"For mange vulkaner på jorden, spesielt i avsidesliggende områder, har vi en veldig svak forståelse av deres utbruddshistorie," sa seniorstudieforfatteren Dr. William Hutchison, et forskningsstipend på School of Earth and Environmental Sciences ved University of St. Andrews i Storbritannia.
"Zavaritskii ligger på en ekstremt avsidesliggende øy mellom Japan og Russland. Ingen bor der, og historiske poster er begrenset til noen få dagbøker som gikk forbi disse øyene hvert par år," sa Hutchison i en e -post til CNN.
Vitenskapelig analyse og kunnskap
Undersøkelsen av Grönlander Ice Drill Kerne viste at svovelfeilen i 1831 på Grønland var omtrent 6,5 ganger høyere enn i Antarktis. Dette indikerte at kilden var et betydelig utbrudd fra en vulkan i midten av bredden på den nordlige halvkule.
Studieteamet analyserte også kjemisk aske og vulkansk glass, som ikke var større enn 0,02 millimeter. Når du sammenligner resultatene med geokjemiske dataregister fra vulkanregioner, ble de beste kampene i Japan og curilene vist. Mens utbrudd i Japan var godt dokumentert på 1800-tallet, var det ingen registreringer av et stort utbrudd i 1831. Men øving fra kolleger som tidligere hadde besøkt vulkaner i Curils førte til geokjemisk avtale med Zavaritskii-Caldera.
Følg og utsikter
Etter utbruddet av 1831 skjedde kjøligere og tørrere forhold på den nordlige halvkule, noe som førte til utbredt sult og behov. Familien overdrev India, Japan og Europa og gjaldt millioner av mennesker.
"Det virker plausibelt at vulkansk klimakjøling var høstet og berømt," sa Hutchison. "Nåværende forskning fokuserer på i hvilken grad denne hungersnøden var forårsaket av vulkansk klimakjøling eller av andre sosiopolitiske faktorer."
Undervisning fra historien
Kunnskapen fra undersøkelsene viser at mange vulkaner over hele verden er i isolerte områder og er dårlig overvåket, noe som gjør det vanskelig å forutsi når og hvor det neste store utbruddet kan finne sted. Hvis vi kan lære noe fra utbruddet av 1831, kan at vulkanske aktiviteter kan ha ødeleggende globale konsekvenser på avsidesliggende steder som menneskeheten kan bli løsnet.
"Vi har foreløpig ikke noe koordinert internasjonalt samfunn som kan iverksette tiltak i det neste store utbruddet," sa Hutchison. "Både forskere og samfunn bør jobbe på alvor."
Mindy Weisberger er en vitenskapsjournalist og medieprodusent, og hennes arbeid er publisert i Live Science, Scientific American og hvordan det fungerer.
Kommentare (0)