Russland drar også fordel av kaos ved å miste en MENA -partner
Russland drar også fordel av kaos ved å miste en MENA -partner
I hjertet av det komplekse forholdet til Kreml og Midt -Østen har det vært en anspent situasjon i lang tid. På den ene siden har Russland tradisjonelt bygd opp sterke allianser og økonomisk innflytelse i denne regionen. På den annen side drar landet fordel som en av de største olje- og gassprodusentene i verden når det er noen forstyrrelser i energien fra Rich Midt -Østen og markedene er uoppgjorte.
Nåværende utvikling og rollen til Irans
Dette er akkurat det som skjer, mens Kreml ser på hvordan dens iranske allierte gjennom
Selv om en stor del av droneproduksjonen nå er blitt flyttet til Russland, kan mangelen på pålitelige iranske leveranser snart bli lagt merke til, siden ukrainske droner angriper russiske produksjonsanlegg dypt bak frontlinjene. I tillegg er det en smertefull følelse av ydmykelse for Kreml, som skal videreføres, for eksempel
Viktigheten av iransk støtte
Kremls reaksjon på konflikten
Selvfølgelig publiserte Moskva de sterkeste forklaringene og fordømte Israels angrep på Irans atomsystemer som "ulovlig", der Kreml la vekt på at disse angrepene skaper "uakseptable trusler mot internasjonal sikkerhet". I tillegg ble vestlige land beskyldt for å ha utnyttet situasjonen for politisk selvpromosjon. Likevel har Russlands antatte allianse med Iran aldri inkludert forsvaret av Den islamske republikken, og det var ikke noe tilbud fra Kreml for militær støtte.
Konsekvenser av en mulig regimangrep
Et fall av det iranske regimet, som tilsynelatende er et mål for Israel, ville stole på den stadig lengre listen over tapte allianser og klientellstater i Kreml, som også inkluderer Irak, Libya og mer nylig Syria. Men det er et annet aspekt som ikke gjør at situasjonen for Moskva fremstår som dramatisk. Den nåværende konflikten i Midt -Østen kommer til en viss grad.
Økonomisk opptak og diplomatiske muligheter
av det betydelige økonomiske opptaket på grunn av de stigende oljeprisene kommer Russland til gode. Konflikten mellom Iran og Israel åpner også dører for nye diplomatiske muligheter for Kreml, som har vært internasjonalt isolert i årevis på grunn av sin krig i Ukraina. Russland ser seg fortsatt som en viktig aktør i internasjonalt diplomati og krever et sted i toppen med USA og Kina.
Putins rolle som en potensiell formidler
Kremlin har nå et tema der han kan samarbeide med USA produktivt, og kan være en uunnværlig partner for å stabilisere regionen igjen. Som den eneste viktige politiske lederen med direkte forbindelser til iranere, israelere og amerikanere, spiller Russlands president Vladimir Putin sin sentrale rolle og signaliserer sin vilje til å fungere som en mekler og å posisjonere Russland som en viktig effektfaktor i Midt -Østen.
Nye diplomatiske anledninger
I en nylig telefonsamtale til Det hvite hus minnet Putin -president Donald Trump at Russland tradisjonelt er en alliert av USA om spørsmål fra det iranske atomprogrammet - en alvorlig indikasjon på at han er åpen for et nytt partnerskap. Tilsynelatende er Det hvite hus mottakelig for denne ideen: Etter samtalen uttrykte Trump viljen til å betrakte Putin som en potensiell mekler i konflikt.
Hva betyr det for Ukraina?
Konflikten åpner for muligheter for å utvide forholdet mellom Washington og Moskva utenfor Ukraina -konflikten. Irans skjebne og dens kjernefysiske ambisjoner har uventet kommet tilbake i fokus - i tillegg til det arktiske, økonomiske samarbeidet og romlig forskning som ytterligere områder av felles interesse. For Kreml, og kanskje også for president Trump, er dette til stor fordel, men ikke for det stressede Ukraina.
.sidebar { width: 300px; min-width:300px; position: sticky; top: 0; align-self: flex-start; } .contentwrapper { display: flex ; gap: 20px; overflow-wrap: anywhere; } @media (max-width:768px){ .contentwrapper { flex-direction: column; } .sidebar{display:none;} } .sidebar_sharing { display: flex; justify-content: space-between; } .sidebar_sharing a { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .95rem; transform: none; border-radius: 5px; display: inline-block; text-decoration: none; color:#333; display: inline-flex; justify-content: space-between; } .sidebar_sharing a:hover { background-color: #333; color:#fff; } .sidebar_box { padding: 15px; margin-bottom: 20px; box-shadow: 0 2px 5px rgba(0, 0, 0, .1); border-radius: 5px; margin-top: 20px; } a.social__item { color: black; } .translate-dropdown { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .8em; transform: none; border-radius: 5px; display: inline-block; text-decoration: none; color: #333; margin-bottom: 8px; } .translate-dropdown { position: relative; display: inline-flex; align-items: center; width: 100%; justify-content: space-between; height: 36px; } .translate-dropdown label { margin-right: 10px; color: #000; font-size: .95rem; } .article-meta { gap:0 !important; } .author-label, .modified-label, .published-label, modified-label { font-weight: 300 !important; } .date_autor_sidebar { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .8em; transform: none; border-radius: 5px; text-decoration: none; color: #333; display: flex; justify-content: space-between; margin-bottom: 8px; } .sidebar_autor { background: #333; border-radius: 4px; color: #fff; padding: 0px 5px; font-size: .95rem; } time.sidebar_time, .translateSelectlabel, sidebar_time { margin-top: 2px; color:#000; font-style:normal; font-size:.95rem; } .sidebar_updated_time { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .8em; transform: none; border-radius: 5px; text-decoration: none; color: #333; display: flex; justify-content: space-between; margin-bottom: 8px; } time.sidebar_updated_time_inner { background: #333; border-radius: 4px; color: #fff;; padding: 2px 6px; } .translate-dropdown .translate { color: #fff; !important; background-color: #333; } .translate-dropdown .translate:hover { color: #fff; !important; background-color: #b20e10 !important; } .share-button svg, .translate-dropdown .translate svg { fill: #fff; } span.modified-label { margin-top: 2px; color: #000; font-size: .95rem; font-weight: normal !important; } .ad_sidebar{ padding:0; border: none; } .ad_leaderboard { margin-top: 10px; margin-bottom: 10px; } .pdf_sidebar:hover { background: #b20e10; } span.sidebar_time { font-size: .95rem; margin-top: 3px; color: #000; } table.wp-block-table { white-space: normal; } input {padding: 8px;width: 200px;border: 1px solid #ddd;border-radius: 5px;} .comments { margin-top: 30px; } .comments ul { list-style: none; padding: 0; } .comments li { border-bottom: 1px solid #ddd; padding: 10px 0; } .comment-form { margin-top: 15px; display: flex; flex-direction: column; gap: 10px; } .comment-form textarea { width: 100%; padding: 8px; border: 1px solid #ddd; border-radius: 5px;} .comment-form button { align-self: flex-start; background: #333; color:#fff; border:0; padding:8px 15px; border-radius:5px; cursor:pointer; } .comment-form button:hover { background: #b20e10; }
Kommentare (0)