Vorarlberg og Sveits: En glemt folkeavstemning våkner!

Vorarlberg og Sveits: En glemt folkeavstemning våkner!

Debatten om Vorarlbergs mulige tilknytning til Sveits, som startet i 1919, blir for tiden mer eksplosiv igjen. Den 11. mai 1919 stemte befolkningen i Vorarlberg i en folkeavstemning om hvorvidt delstatsregjeringen skulle starte tiltredelsesforhandlinger med Sveits. Velgerne godkjente disse forhandlingene med et overveldende flertall på 81,2 % med en valgdeltakelse på 81 %. Diskusjonen har fått ny fart på sosiale medier, spesielt på plattformer som Reddit, hvor det spekuleres om de historiske hendelsene og mulige alternative scenarier. Vol.at rapporterer at den politiske situasjonen etter første verdenskrig var preget av sammenbruddet av Østerrike-Ungarn og betydelig økonomisk motgang i Vorarlberg.

Ifølge ulike rapporter var støtten for å bli med i Sveits sterk blant befolkningen. Til tross for den brede støtten var det imidlertid betydelig motstand fra viktige sosiale grupper, inkludert industrirepresentanter, jernbanearbeidere og presteskapet. Begrepet "Canton Left" ble laget av Anton Zumtobel og var ment å henvise ironisk til Vorarlbergs ambisjoner. Sveits selv signaliserte først sin vilje til å snakke, men holdt seg nøytral i den avgjørende fasen.

Bakgrunn og resultater av folkeavstemningen

Folkeavstemningen fant sted på bakgrunn av en uklar politisk fremtid for det tyske Østerrike. Vorarlberg led sterkt av etterkrigstidens økonomi, noe som økte ønsket om å slutte seg til nabolandet Sveits. Ifølge rapporter var Vorarlberg hovedsakelig befolket av vanlige borgere som ønsket annekteringen, mens flertallet av elitene stemte for å forbli i Tysk-Østerrike. På avstemningsdagen deltok 57 655 velgere (81 %), med 46 825 av dem (81 %) som stemte for tiltredelsesforhandlinger. Prosjektet fikk støtte i nesten alle samfunn, med unntak av samfunnene Bludenz, Hittisau og Bolgenach. Wikipedia påpeker at fra Vorarlbergernes perspektiv var avstemningen en mulighet til å finne en stemme i den usikre etterkrigstiden.

Likevel ble søknaden om medlemskap først mottatt av den sveitsiske utenriksministeren i Bern i mars 1919. Den østerrikske kansleren Karl Renner motsatte seg ideen om en annektering og internasjonale reaksjoner var overveldende negative. «Council of Four» – bestående av USA, Storbritannia, Frankrike og Italia – kunngjorde 17. desember 1919 at de ikke ville støtte Vorarlbergs løsrivelse fra Østerrike. Denne avgjørelsen forhindret Vorarlberg i å realisere sitt ønske om uavhengighet.

Konsekvenser for Vorarlberg

Etter avstemningen ble Vorarlberg en del av republikken Østerrike gjennom Saint-Germain-traktaten i 1919. I 1920 ble den konstitusjonelt etablert som en føderal stat. Otto Ender, guvernøren i Vorarlberg, aksjonerte sterkt for tiltredelse til Sveits og ble senere østerriksk kansler. Ambisjonene om en forbindelse til Sveits ble imidlertid mindre viktige ettersom republikken Østerrike stabiliserte seg. Den siste resten av løsrivelsesbevegelsen ble meningsløs i årene etter.

Oppsummert bør det bemerkes at den historiske folkeavstemningen i 1919 ikke bare formet Vorarlbergs identitet, men også regnes som et viktig eksempel på de komplekse politiske omstendighetene i etterkrigstiden. Østerrike Forum forklarer også at de økonomiske vanskelighetene og fremmedgjøringen fra Wien drev jakten på en forbindelse til Sveits, men at motstanden til slutt forhindret begge prosjektene. Diskusjonen om disse hendelsene og deres innvirkning er fortsatt aktuell og fortsetter å stimulere til debatt.