Marine Le Pen dømt: fengselsstraff og oppfordring til protester!

Marine Le Pen dømt: fengselsstraff og oppfordring til protester!

Marine Le Pen, den tidligere lederen av det høyrepopulistiske Rassemblement National (RN), måtte tåle en banebrytende, om enn kontroversiell, dom 1. april 2025. Dommer Bénédicte de Perthuis erklærte at Le Pen hadde underslått over fire millioner euro i EU-midler, noe som resulterte i fire års fengselsstraff. Av disse er to år på prøve og to år i husarrest. I tillegg må Le Pen betale en bot på 100.000 euro og kan ikke lenger inneha offentlige verv. I en første reaksjon varslet Le Pen at hun ville anke fordi hun ser på dommen som politisk motivert.

Avgjørelsen forårsaket betydelige bølger og mobiliserte landsomfattende protester ledet av partileder Jordan Bardella. I sin tale understreket Bardella at franskmennene burde bli rasende over dommen og oppfordret sine støttespillere til å demonstrere. Rémy Heitz, aktor ved kassasjonsdomstolen, forsvarte den rettslige integriteten til dommen, mens formannen siden har vært under politibeskyttelse på grunn av trusler.

Politiske reaksjoner og solidaritet

Reaksjonene på dommen er mangfoldige og kommer fra både det tyske og det internasjonale politiske spekteret. Éric Ciotti, en konservativ parlamentsmedlem, kalte dommen en «uverdig rettslig konspirasjon». Jean-Luc Mélenchon, lederen for det venstrepopulistiske partiet La France insoumise, krever også en folkeavstemning om oppsigelse. Le Pen får til og med støtte fra de høyeste nivåene: Italias visestatsminister Matteo Salvini og Ungarns statsminister Viktor Orbán uttrykker sin solidaritet med den høyrepopulistiske lederen.

I internasjonal sammenheng oppleves situasjonen som bekymringsfull av amerikanske myndigheter, mens Donald Trump trekker paralleller til sine egne juridiske kamper. Kreml uttrykte også bekymring for brudd på demokratiske normer i Europa, men beskrev kjennelsen som en intern sak for Frankrike.

Le Pens internasjonale forbindelser

Marine Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, hadde allerede historiske bånd til Russland helt tilbake til 1968, da han ønsket den russiske nasjonalistiske maleren Ilya Glazunov velkommen. Denne tradisjonen fortsetter med Marine Le Pen, som fremmer pro-russisk politikk og møtte Vladimir Putin i 2017 for å oppnå internasjonal anerkjennelse. Disse båndene mellom den franske høyresiden og Russland er ikke bare politiske, men også økonomiske: Le Pen mottok et lån på 9 millioner euro fra Russland for sin presidentkampanje i 2017, mens Jean-Marie Le Pen mottok 2 millioner euro fra et kypriotisk selskap som angivelig var knyttet til en tidligere KGB-agent.

De historiske og ideologiske forbindelsene mellom Rassemblement National og Russland er dypt forankret og gjenspeiles i felles verdier, som vektlegging av politisk og kulturell suverenitet og motstand mot globalisering. Denne gjensidige støtten kan være gunstig for Russland ettersom støtten til Moskva avtar i Europa.

Domfellelsen av Le Pen og protestene som fulgte vekker oppmerksomhet ikke bare i Frankrike, men også over hele Europa. De reiser grunnleggende spørsmål om demokrati, rettsvitenskap og trusselen mot politisk mangfold. Den politiske utviklingen i Frankrike kan få vidtrekkende konsekvenser, både for landet selv og for den europeiske høyresiden som helhet.