Regjeringen utsetter klimafinansiering, FPÖ kritiserer langsomme reformer!

Regjeringen utsetter klimafinansiering, FPÖ kritiserer langsomme reformer!

Diskusjonen om reformen av energi- og klimasubsidier i Østerrike beveger seg stadig mer inn i offentligheten. I følge siste informasjon fra OTS Det såkalte «taper-trafikklyset» planlegger en omfattende reform, men rask implementering er ikke i sikte. Et uavhengig institutt bør evaluere dagens situasjon innen sommeren før regjeringen tar konkrete grep for å reformere finansieringsstrukturen.

FPÖs generalsekretær Michael Schnedlitz kritiserer regjeringen hardt og kritiserer den langsomme fremgangen i denne saken. Han mener det er helt nødvendig å redusere pengene fra klima- og energifondet for å kunne tilby industri og bønder et realistisk perspektiv. "Subsidiene bør være avklart innen sommeren," legger Schnedlitz til, som også uttrykker bekymring for EUs klimamål og deres innvirkning på privat eiendom og landbruk. Samtidig understreker han FPÖs holdning om å støtte landbruk og miljøvern med sunn fornuft.

Bakgrunn for klimapolitikken

Rammene for østerriksk klimapolitikk bestemmes særlig av internasjonale forpliktelser, som Parisavtalen som trådte i kraft i 2016. Denne avtalen har som mål å begrense den globale temperaturøkningen til under 2 grader Celsius, og det arbeides for å oppnå økningen til 1,5 grader Celsius. EU har også satt seg som mål om null klimagassutslipp innen 2050, mens Østerrike har som mål å redusere sine utslipp med 48 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005-nivåene, spesielt i sektorer som ikke dekkes av EUs kvotehandel.

Behovet for rask handling underbygges av Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), som advarer om de alvorlige konsekvensene av en temperaturøkning på mer enn 1,5 grader Celsius. Effektene av klimaendringer er også merkbare i Østerrike. Siden 1980 har temperaturen økt med nesten 2 grader celsius, noe som har ført til en økning i varme dager og endringer i nedbør.

Tilpasningsstrategier

Østerrike følger et «to-pilar-prinsipp» i sin klimapolitikk. Dette inkluderer både klimavern og tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Den østerrikske tilpasningsstrategien ble oppdatert i 2012 og 2017 i et forsøk på å unngå negative virkninger av klimaendringer samtidig som man utnytter mulighetene. Et sentralt aspekt ved denne strategien er å kompensere for ikke-reduserbare utslipp gjennom karbonlagring.

Samlet sett vil presset på regjeringen øke for å gå videre med planene om reformer av energi- og klimasubsidier. Dette er viktig ikke bare av hensyn til industrien og landbruket, men også for å overholde nasjonale og internasjonale klimamål, spesielt i sammenheng med Green Deal og den europeiske klimaloven.