Protestene i Georgia øker til tross for amerikansk kritikk av statsministeren

Protestene i Georgia øker til tross for amerikansk kritikk av statsministeren

Det var protester i den georgiske hovedstaden Tbilisi søndag kveld, som nå har funnet sted for fjerde natt på rad. Demonstrasjonene er et uttrykk for misnøye over regjeringens beslutning om å avbryte samtalene om EU-tilslutning. Flere tusen pro-europeiske demonstranter møtte politiet utstyrt med tåregass og vannkanoner.

Bakgrunnen for protestene

Georgia, et land med 3,7 millioner mennesker, har i flere måneder stått overfor økende spenninger mellom det regjerende partiet Georgian Dream og opposisjonen. Sistnevnte anklager regjeringen for å føre stadig mer autoritær, anti-vestlig og pro-russisk politikk. Den siste krisen eskalerte etter kunngjøringen torsdag om at regjeringen ønsket å fryse EU-samtalene i fire år.

Protester over hele landet

Søndag kveld samlet demonstranter seg igjen på Tbilisis sentrale Rustaveli-gate. Ifølge det georgiske nyhetsbyrået Interpress var også veier til landets viktigste handelshavn i Svartehavsbyen Poti sperret. Det ble rapportert om protester i minst åtte byer og tettsteder, og rapporter fra opposisjonelle TV-kanaler viste at demonstranter i Khashuri, en by med 20 000 innbyggere, kastet egg på kontoret til det georgiske drømmepartiet og rev ned partiets flagg.

Internasjonale reaksjoner

EU og USA er skremt av det de ser på som Georgias skifte bort fra en pro-vestlig kurs og mot russisk innflytelse. Den georgiske drømmen på sin side forsvarer sine tiltak som et forsvar for nasjonal suverenitet mot ytre påvirkninger. Dmitrij Medvedev, en tidligere president i Russland, kommenterte at Georgia "raskt beveget seg langs Ukrainas vei inn i en mørk avgrunn", og at en slik utvikling vanligvis hadde katastrofale konsekvenser.

Statens rolle

Georgias statsminister irakiske Kobakhidze avviste kritikk fra USA på grunn av den påståtte "overdreven bruken av makt" mot demonstranter. I en pressekonferanse uttalte han at politiet handlet på et høyere nivå enn sikkerhetsstyrker i USA og Europa og med hell beskyttet staten mot ytterligere brudd på den konstitusjonelle orden. Kobakhidze bemerket også at Washingtons kunngjøring om å suspendere det strategiske partnerskapet med Georgia var en midlertidig begivenhet.

Konstitusjonell krise og politiske spenninger

Avtroppende president Salome Zourabichvili, kjent som kritiker av regjeringen og tilhenger av EU-medlemskap, kunngjorde at hun ikke ville trekke seg når hennes mandat utløper i slutten av denne måneden. Hun beskrev det nye parlamentet, valgt i oktober, som illegitimt og uten makt til å velge sin etterfølger. Kobakhidze lovet at Zourabichvili måtte forlate sin offisielle residens 29. desember.

Appell mot utenlandsk påvirkning

Et stort antall diplomater og tjenestemenn har signert åpne brev som kaller suspensjonen av EU-forhandlinger ulovlig. Det georgiske utenriksdepartementet bemerket i en uttalelse at utenlandske stater forsøkte å blande seg inn i hvordan Georgias institusjoner fungerer. Dette er ikke akseptabelt.

Georgia på vei til EU

Siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 har Georgia lenet seg tungt mot Vesten og forsøkt å redusere Russlands innflytelse. Det har vært løfter om at Georgia en dag kan bli NATO-medlem, og i fjor ble landet offisielt anerkjent som kandidat for EU-medlemskap. Imidlertid er det økende bekymring for at den georgiske drømmeregjeringen kan forlate denne kursen til tross for påstandene om det motsatte. I juni vedtok den en lov som tvinger nød- og hjelpeorganisasjoner til å registrere seg som "utenlandske agenter" hvis mer enn 20 % av finansieringen deres kommer fra utlandet. I tillegg ble det vedtatt en lov som begrenser LHBT-rettigheter i september.

EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas uttrykte solidaritet med demonstrantene søndag, og sa: «Vi står med det georgiske folket og støtter deres ønske om en europeisk fremtid.» Hun fordømte volden mot demonstrantene og beklaget regjeringspartiets signaler om å ikke fortsette på veien til EU og forbedre de demokratiske forholdene i landet.