Til tross for USAs kritikk, er protester i Georgia opptatt av statsminister

Til tross for USAs kritikk, er protester i Georgia opptatt av statsminister

I den georgiske hovedstaden i Tbilisa var det protester søndag kveld, som nå fant sted i den fjerde natten. Demonstrasjonene er et uttrykk for oppsigelsen om regjeringens beslutning om å innstille samtalene om en EU -tiltredelse. Flere tusen pro-europeiske demonstranter møtte politiet, som var utstyrt med tåregass og vannkanoner.

bakgrunnen for protestene

Georgia, et land med 3,7 millioner innbyggere, har hatt et økende spenningsområde mellom det regjerende partiet "georgisk drøm" og opposisjonen i flere måneder. Sistnevnte anklager regjeringen for å ha stadig mer forfølgende autoritære, anti-vestlige og pro-russiske politikker. Etter kunngjøringen torsdag eskalerte den siste krisen at regjeringen ønsket å fryse EU -samtalene i fire år.

protester over hele landet

Søndag kveld samlet demonstrantene seg igjen på Central Rustaweli Street i Tbilisi. I følge det georgiske nyhetsbyrået Interpress ble veier også blokkert for landets viktigste handelssport i Svartehavsbyen Poti. Det ble rapportert om protester i minst åtte byer og kommuner, og rapporter om opposisjons -TV -kanaler viser, for eksempel demonstranter i Khashuri, en by med 20 000 innbyggere, kaster egg på "Georgian Dream" -festen og river ned partiets flagg.

Internasjonale reaksjoner

EU og USA blir varslet om hva de evaluerer som en avgang fra Georgia fra et pro-vestlig kurs og mot Russlands innflytelse. Den georgiske drømmen forsvarer derimot sine tiltak som et forsvar av nasjonal suverenitet mot ytre påvirkninger. Dmitry Medvedev, en tidligere president i Russland, kommenterte at Georgia "raskt flyttet til en mørk avgrunn på veien for Ukraina" og at en slik utvikling generelt hadde katastrofale konsekvenser.

regjeringens rolle

Georgias statsminister Irakli Kobakhidze avviste kritikken fra USA med hensyn til antatt "overdreven bruk av vold" mot demonstranter. På en pressekonferanse forklarte han at politiet handlet på et høyere nivå enn sikkerhetsstyrkene i USA og Europa og med hell beskyttet staten mot et ytterligere brudd på den konstitusjonelle ordren. Kobakhidze la også merke til at kunngjøringen om Washington, det strategiske partnerskapet med Georgia, var en midlertidig hendelse.

konstitusjonell krise og politiske spenninger

Den avtroppende presidenten Salome Zourabichvili, som er kjent som regjeringens kritiker og talsmann for en EU -tiltredelse, kunngjorde at hun ikke ville trekke seg hvis mandatet hennes ble avsluttet i slutten av denne måneden. Hun beskrev det nye parlamentet, som ble valgt i oktober, som uekte og uten myndighet til å bestemme hennes etterfølger. Kobakhidze lovet at Zourabichvili måtte forlate sin offisielle leilighet 29. desember

Appell mot utenlandske påvirkninger

Et stort antall diplomater og embetsmenn har signert åpne brev der de beskriver suspensjonen av EUs forhandlinger som ulovlig. I en uttalelse påpekte det georgiske utenriksdepartementet at utenlandske stater prøvde å gripe inn på den måten institusjonene i Georgia. Dette er ikke akseptabelt.

Georgia på vei til EU

Georgia har vært sterkt orientert mot Vesten siden Sovjetunionens kollaps i 1991 og prøver å redusere Russlands innflytelse. Det ble lovet at Georgia en dag kunne bli et NATO -medlem, og i fjor ble landet offisielt anerkjent som en EU -kandidat. Likevel vokser bekymringen for at den "georgiske drømmen" -regjeringen kan gi opp dette kurset til tross for dets motsatte påstander. I juni vedtok hun en lov som tvinger nød- og hjelpeorganisasjoner til å registrere seg som "utenlandske agenter" hvis mer enn 20% av finansieringen deres kom fra utlandet. I tillegg ble en lov vedtatt i september som begrenser LHBT -rettigheter.

EUs utenlandske representant Kaja Kallas uttrykte solidaritet med demonstrantene på søndag og forklarte: "Vi er på siden av det georgiske folket og støtter deres ønske om en europeisk fremtid." Hun fordømte volden mot demonstrantene og angret på signalene fra det regjerende partiet for ikke å gå videre på vei til EU og for å forbedre demokratiske forhold i landet.