EU innfører en tøff 17. sanksjonspakke mot Russlands skyggeflåte!

EU innfører en tøff 17. sanksjonspakke mot Russlands skyggeflåte!

Den europeiske union vedtok en omfattende ny sanksjonspakke mot Russland 20. mai 2025. Denne 17. sanksjonspakken er spesielt rettet mot den såkalte skyggeflåten, bestående av nesten 200 skip som er aktive i oljehandelen. Målet er å stoppe aktivitetene til disse fartøyene og sikre at operatører av denne flåten ikke lenger drar nytte av europeiske tjenester. I tillegg blir selskaper som støtter krigen eller omgår eksisterende sanksjoner målrettet, som vol.at rapporterer.

EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas, varslet at ytterligere sanksjoner er under forberedelse. Disse tiltakene er en del av en koordinert EU-respons som vil bli stadig tøffere jo lenger Russland fører krigen. "Jo lenger Russland fører krig, jo vanskeligere er vår reaksjon," sa Kallas. I denne sammenhengen planlegger EUs utenriksministre å diskutere ikke bare Ukraina, men også situasjonen i Gaza og Syria. Østerrike støtter disse tiltakene, representert ved ministrene Beate Meinl-Reisinger og Klaudia Tanner.

Økonomisk påvirkning og ytterligere tiltak

Den nye sanksjonspakken inkluderer også rundt 30 økonomiske aktører berørt av nye eksportrestriksjoner. Dusinvis av mennesker og selskaper har nå ikke lenger muligheten til å gjøre forretninger innenfor EU og står overfor frysing av eiendeler. Samtidig kunngjorde den britiske regjeringen også nye sanksjoner spesielt rettet mot forsyningskjedene til russiske våpensystemer. EUs planlagte tiltak inkluderer også en reduksjon i pristaket for russisk olje og ytterligere sanksjoner mot den russiske finanssektoren, som beskrevet på tagesschau.de.

EUs forsvarsministre, inkludert Tysklands minister Boris Pistorius, snakket om Europas opprustning og militære støtte til Ukraina. Pistorius uttrykte skepsis til Russlands intensjoner og understreket at det å kutte kontantstrømmer fra energisalg blir sett på som det mest effektive sanksjonsmiddelet. Forsvarsminister Tanner støttet initiativene, men gjorde det klart at effektiviteten av tiltakene gjenstår å se.

Globale perspektiver og humanitære aspekter

De økonomiske sanksjonene har også globale konsekvenser, spesielt i matforsyningen. Russlands angrep på Ukraina har allerede truet denne forsyningen. Mens EU ikke har innført direkte landbrukssanksjoner mot Russland, har økonomiske sanksjoner innvirkning på handelsforholdene. Bistandstiltak bør også ha de humanitære aspektene i tankene for å unngå utilsiktede forsyningsproblemer, som Science and Politics Foundation forklarer i en aktuell analyse swp-berlin.org. Det internasjonale samfunnets reaksjoner viser at en koordinert respons til Russland er avgjørende for den nåværende krisen.

I samtalene om en mulig våpenhvile mellom Russland og Ukraina ser diplomatiske tiltak så langt ut til å ha vist liten fremgang. USAs president Trump kunngjorde at våpenhvileforhandlinger skulle begynne «umiddelbart», men situasjonen er fortsatt spent og fremtiden usikker.

Samlet sett viser dagens utvikling at EU og dets partnere er fast bestemt på å intensivere de økonomiske og militære tiltakene mot Russland ytterligere, uten å miste de humanitære utfordringene av syne.