Til tross for innstramninger mottar ORF opptil 35 millioner euro!

Til tross for innstramninger mottar ORF opptil 35 millioner euro!

Vienna, Österreich - Den østerrikske Rundfunk (ORF) vil kunne bruke opptil 35 millioner euro fra 2027, noe som er overraskende til tross for den planlagte besparelsen. Denne avgjørelsen er forankret i sammenheng med den nye Budget Gesinance Act (BBG), som gjør det mulig for ORF å bruke midler over den forrige inntektsgrensen på 710 millioner euro. I følge [Wien.at] (https://www.vienna.at/trotz-sparplaenen-orf-darf-zu- 35-million-euro-nutzen/9402743), kan disse tilleggsmidlene brukes opp til og inkludert 2029, med bruk til Strict Edition.

En tidligere gjeldende forskrift som ga bidrag som overstiger grensen på 710 millioner euro, må betales til en blokkeringskonto de neste tre årene. Imidlertid må ORF sørge for at den fungerer "økonomisk, økonomisk og funksjonell" og sikrer videreføring av viktige programmer som ORF III, ORF Sport+ og Radio Symphony Orchestra (RSO). RSO må klare seg uten opptil ti millioner euro.

Reform og kontroll i ORF

parallelt med denne økonomiske avslapningen, er det en grunnleggende reform. Antallet på regjeringsrådet som er utnevnt av regjeringen: inne er redusert fra ni til seks. Det offentlige rådet får mer vekt i organet med 35 medlemmer. Målet med disse tiltakene, i henhold til parlament.gv.at i juni, er styrking av orf-uavhengigheten. Vise -kansler Andreas Babler uttrykte en positiv uttalelse i den konstitusjonelle komiteen om de nødvendige endringene, som imidlertid blir sett kritisk av opposisjonen, representert av FPö og greenene.

Medieeksperter uttrykker bekymring for effektiviteten til de planlagte innstramningene. Babler understreker at domstolen for revisorer og forstanderskapet vil utøve omfattende kontroll over bruken av midler, noe som bør styrke tilsynet.

Public Service Broadcasting in Europe

I europeisk sammenligning er det forskjellige tilnærminger til å finansiere kringkasting av offentlig tjeneste. I Januar 2019 avskaffet Danmark gebyrmodellen og erstattet av inntektsavhengig skattefinansiering, noe som reduserer budsjettet til Danmarks radio med 20 %. Også i Tyskland finansieres også offentlig tjeneste -kringkasting av gebyrer som må betales av hver husholdning, en modell som er konstitusjonelt.

Italia blir derimot utsatt for politiske maktkamp, der reformforslagene tar sikte på å forvandle Rai til en slags "italiensk Netflix". Denne prosedyren oppstår at RAI blir svekket i sin rolle som programdesigner med tanke på dens funksjon som en offentlig tjeneste -sending. I Sveits ble et populært initiativ for avskaffelse av kringkastingsgebyrer avvist med 71,6 %, og i stedet ble en ny enhetsuavhengig skatt innført, som fortsetter å sikre et stabilt finansieringsbasis for sending av offentlig tjeneste.