Iran setter klare betingelser for ny atomavtale med USA!

Iran setter klare betingelser for ny atomavtale med USA!

18. april 2025 formulerte Iran nye betingelser for en kommende atomavtale. Teheran krever garantier fra USA for at en fremtidig kontrakt ikke kan sies opp ensidig. Bakgrunnen for dette kravet er at USAs tidligere president Donald Trump trakk seg fra den eksisterende avtalen i 2018, noe som førte til en fornyet innstramming av sanksjonene mot Iran. Selv om Iran avviser at de ønsker å utvikle atomvåpen, avviser de omfattende kontroller av sine atomanlegg, noe som kompliserer forhandlingene.

Lørdag møtes amerikanske og iranske forhandlere i Roma for å diskutere fremgang i samtalene. Så langt har møtene i Oman blitt beskrevet som positive og konstruktive av begge sider. Til tross for de gode tegnene, truet Trump med militæraksjon dersom Iran ikke var villig til å gi innrømmelser. Synet på atomenergi i Iran varierer mye. Den øverste lederen, ayatollah Ali Khamenei, har satt klare røde linjer: Godkjenning av demontering av sentrifuger for urananrikning er utelukket, det samme er forhandlinger om landets missilprogram. I tillegg avviser Iran en reduksjon i mengden anriket uran under nivået i 2015-avtalen.

2015-avtalen og dens utfordringer

Avtalen fra 2015, som samlet Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, ba om å lette internasjonale sanksjoner mot Iran i bytte mot innrømmelser på atomprogrammet. Etter at USA trakk seg fra traktaten, ble sanksjonene reaktivert og Iran begynte å misligholde sine vilkår. Denne utviklingen reiser spørsmål om fremdriften i de pågående forhandlingene.

Den nukleære ikke-spredningsavtalen (NPT), som Iran signerte i 1968 og ratifiserte i 1970, tar sikte på spredning av atomvåpen. Den forplikter ikke-atomvåpenstater til å avstå fra å anskaffe atomvåpen, mens de fem offisielle atommaktene, inkludert USA, forplikter seg til nedrustning. Overholdelse av NPT overvåkes av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), men traktaten er mangelfull da den ikke inneholder effektive sanksjoner mot brudd på traktaten. Kritikere påpeker at PT etablerer en ulikhet mellom atomvåpenstater og ikke-atomvåpenstater og ikke sørger for effektive mekanismer for å hindre overføring av atomvåpenteknologi. I tillegg blir fredelig bruk av atomenergi ofte brukt som argument for det iranske atomprogrammet.

Med 191 deltakerstater, hvorav 93 har ratifisert NPT, er diskusjonen om atomnedrustning fortsatt et sentralt tema i internasjonale relasjoner. På denne bakgrunn er forhandlingssituasjonen mellom USA og Iran avgjørende for fremtiden til den globale sikkerhetsarkitekturen.

Situasjonen er fortsatt spent og neste møte i Roma kan få vidtrekkende konsekvenser. Den pågående skepsisen til Irans atomprogram og den politiske friksjonen mellom USA og Iran reiser spørsmålet om en ny avtale i det hele tatt vil bli inngått og hvilke betingelser som er nødvendige for det.