Iran står overfor nye sanksjoner uten forhandlinger om sitt atomprogram

Iran står overfor nye sanksjoner uten forhandlinger om sitt atomprogram

Iran står overfor en gjeninnføring av FN-pålagte sanksjoner hvis de ikke innleder forhandlinger innen de neste ukene om fremtiden til Iran. atomprogram returnerer og tillater internasjonal kontroll av sine anlegg.

Gjeninnføring av sanksjoner

Prosessen med å gjenopprette sanksjoner som ble opphevet under en landemerke atomavtale for et tiår siden kan begynne i slutten av måneden hvis et møte mellom Iran og tre europeiske land på tirsdag ikke gir fremgang.

Frankrike, Tyskland og Storbritannia har fortalt FN at de ønsker å gjeninnføre sanksjoner gjennom den såkalte «snapback»-prosedyren dersom Iran fortsetter å bryte sine forpliktelser i henhold til avtalen.

Bakgrunn for atomavtalen

Snapback-prosedyren ble bygget inn i atomavtalen mellom Iran, USA og europeerne som ble signert i 2015. Under denne avtalen mottok Iran sanksjonslettelser i bytte mot strenge og etterprøvbare restriksjoner på sitt atomprogram.

Etter at USAs president Donald Trump trakk seg fra avtalen, kjent som JCPOA, i 2018, reduserte Iran etterlevelsen og akselererte anrikningen av uran mot nivåer av våpenkvalitet.

Brudd på forpliktelser

I et brev til FNs sikkerhetsråd forrige uke sa utenriksministrene i de tre europeiske landene kjent som E3 at Iran "nesten fullstendig har brutt sine forpliktelser under JCPOA."

"Vi har gjort det klart at hvis Iran ikke er villig til å nå en diplomatisk løsning innen utgangen av august 2025 eller ikke utnytter muligheten for en forlengelse, er E3 klare til å utløse snapback-prosedyren," heter det i uttalelsen.

Iran hadde brutt atomforhandlingene med USA med sikte på å begrense landets berikelsesprogram etter at USA og Israel bombet iranske atomanlegg under en kort krig i juni.

Viktigheten av Snapback-prosedyre

Snapback-prosessen gjenoppretter automatisk alle sanksjoner opphevet av FNs sikkerhetsråd under 2015-avtalen. Disse sanksjonene, som ble innført mellom 2006 og 2010, inkluderer en våpenembargo, restriksjoner på urananrikning og et forbud mot at Iran anskaffer teknologi knyttet til sitt ballistiske missilprogram. Tiltakene førte også til betydelig press på Irans olje- og finanssektor.

Snapback-prosessen varer i 30 dager og europeerne er klar over at Russland vil ta over presidentskapet i Sikkerhetsrådet i oktober og potensielt kan hindre denne prosessen.

Irans forberedelser

I en telefonsamtale med sine kolleger fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland advarte den iranske utenriksministeren Abbas Araghchi at å utløse snapback-mekanismen ville få alvorlige konsekvenser, ifølge statskringkasteren Press TV.

En iransk tjenestemann sa til CNN at Iran forbereder seg på «verst mulige scenarier» og forventer at E3 vil bruke sin eneste gjenværende innflytelsesvei for å tilfredsstille president Trump.

Alternativer Iran vurderer inkluderer bredere restriksjoner på samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), tilbaketrekning fra ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT) og utpeke E3 som «fiendestater», som vil tillate iranske styrker å kontrollere skip fra disse landene i Persiabukta og Oman.

Økonomiske konsekvenser av sanksjoner

Analytikere mener å gjenopprette sanksjonene som ble innført av snapbacken vil betydelig skade Irans økonomi som allerede sliter.

"På kort sikt vil snapbacken skade den iranske økonomien, spesielt ved å skape problemer med eurolikviditet, noe som er viktig for Irans evne til pålitelig å kjøpe essensielle varer som medisiner. Sanksjonene vil også påvirke forbrukernes og næringslivets tillit i Iran," forklarer analytiker Esfandyar Batmanghelidj.

Han forventer imidlertid at Kina fortsetter å kjøpe iransk olje. De forente arabiske emirater vil legge til rette for handel for iranske importører, mens Irak vil fortsette å fungere som et marked for iranske eksportører.