Billig elektrisitetslov: et tomt løfte for millioner av husstander?
Østerrikes «billig strømlov» vekker forhåpninger om reduserte energikostnader, men reiser mange spørsmål og skepsis.

Billig elektrisitetslov: et tomt løfte for millioner av husstander?
Den østerrikske føderale regjeringen presenterte nylig den nye loven om elektrisitetsindustrien, som kalles "Cheap Electricity Act". Denne loven har som mål å redusere energikostnadene i Østerrike. Men ifølge generalsekretæren i Austria Energy, Barbara Schmidt, er det mye skepsis til navngivningen og forventningene knyttet til det. Til tross for en høy andel på 94 % fornybar energi i landets elektrisitetsmiks, er elektrisitet rimelig fortsatt bare gjennomsnittlig. Prisfordeler er kun i utsikt for sosialhjelpsmottakere med særtakst, mens det i hovedsak ikke legges opp til reduksjoner for resten av befolkningen, kun en demping av fremtidige kostnadsøkninger. Utkastet møter motstand fra fornybar energiforeninger og opposisjonen fordi det krever to tredjedels flertall for vedtak.
Et annet problem er den anslåtte økningen i nettavgiftene, selv om strømkostnadene ble redusert etter krisen. Fra 1. januar 2025 utløper alle krisemekanismer, noe som vil føre til høyere kostnader for alle forbrukere. Selv om Schmidt anerkjenner positive elementer i lovutkastet som støtter transformasjonsprosessen, er det store bildet fortsatt tvilsomt.
Kritikk fra Burgenland
Fremtredende politikere fra Burgenland kritiserer også forslaget til elmarkedslov. Statsguvernør Hans Peter Doskozil og hans stedfortreder Anja Haider-Wallner uttrykker bekymring for de kommende prisøkningene som er ventet som følge av den nye loven. Sosialtariffen rammer bare rundt 250.000 husstander, noe som betyr at kun en liten del av befolkningen kan nyte godt av de planlagte tiltakene. Dette fremhever at strømregningene fortsatt er ugjennomsiktige og uforståelige, og at støtten til energisamfunnene mangler.
I tillegg oppleves det såkalte østerrikske tillegget for innenlandsk, ren energiproduksjon som tyngende. Doskozil etterlyser en gjennomsiktig forklaring fra den føderale regjeringen om hvordan strømprisen skal reduseres i 2026, spesielt etter at strømprisbremsen slutter 1. januar 2025. Selv om energileverandørenes fortjeneste samles inn av den føderale regjeringen, brukes ikke disse til å redusere energiprisene.
Utfordringer for energiomstillingen
I Burgenland tilbyr kommunale energileverandører en pris på 10 cent per kilowattime for innenlandsk, fornybar elektrisitetsproduksjon. Men med rundt 140 strømleverandører og over 3800 energisamfunn i Østerrike, er det viktig å støtte etableringen og driften av disse miljøene. Lovutkastet reduserer insentiver for nettverksinvesteringer, som i siste instans kan sette nettverkssikkerheten i fare.
Høyt Østerrikes statistikk En detaljert analyse viser at energibalanser dekker et bredt spekter av energiforbrukstyper, fra industri til tjenester. Disse balansene er basert på omfattende undersøkelser og selskapsstatistikk. Endelige data vil bli publisert på både østerriksk og føderalt nivå.
Samlet gjenstår spørsmålet om den nye loven faktisk vil føre til en merkbar reduksjon i energiprisene eller om det til slutt vil vise seg å være et tomt løfte. Utfordringene er enorme, og mange politiske og økonomiske aktører er skeptiske til den fremtidige utviklingen av energikostnadene i Østerrike.