Suche
Energiovergang i fare? Tvisten om Blue Hydrogen eskalerer!
Energiovergangen står overfor utfordringer: fossile teknologier påvirker politikken mens hydrogen blir sett på som nøkkelen.
Energiovergang i fare? Tvisten om Blue Hydrogen eskalerer!
28. mai 2025 er fokuset på diskusjon om hydrogenteknologier og dens rolle i energiovergangen. Politikk i mange stater hindrer fremgang på dette området. Fossil- og atombro -teknologier blir ofte presentert som en løsning på problemene de har forårsaket seg selv. Denne konteksten viser en klar innflytelse av fossile atomgrupper på politikere over hele verden for å fange dette perspektivet, som rapportert.
På EU -nivå regnes "Blue" hydrogen som en akseptabel overgangsløsning. Denne typen hydrogen genereres fra fossilstrøm, for eksempel kull eller naturgass, den resulterende CO₂ lagres under jorden. Geologer sier at Co₂ forblir underjordisk permanent. Michael Strugg, president for de østerrikske energigruppene, har kommentert denne tilnærmingen positivt. Mens Østerrike allerede bruker rundt 90 % av fornybar strøm, er EU -gjennomsnittet nesten 50 %.
hydrogenrolle i energisystemet
Hydrogen blir stadig mer anerkjent som en sentral komponent for det fremtidige energisystemet. Spesielt i kjemisk industri, stålproduksjon så vel som i luft- og skipstrafikk, brukes viktige roller til å bruke hydrogen. Hydrogenmarkedet inkluderer forskjellige teknologier for produksjon: grønn, grå, blå, turkis, rødt og oransje hydrogen, der hver farge innebærer forskjellige utslipp og energiforbruk, som det Federal Environmental Office vektlegger.
Grønt hydrogen, generert fra fornybare energier ved bruk av elektrolyse, regnes som det mest miljøvennlige alternativet og har en effektivitet på rundt 75 %. Til sammenligning spares mindre energi i hydrogenproduksjon enn i direkte bruk av fornybar elektrisitet, spesielt for varmepumper som kan spare 3,3 kWh naturgass, mens bare omtrent 0,6 kWh kan spares i hydrogen.
Teknologisk utvikling
Den føderale regjeringen planlegger å installere hydrogenelektrolysers med en produksjon på 5 GW innen 2030 og gir dermed 14 TWH hydrogen. I 2035 forventes elektrolyse å øke til 40 GW over hele Europa. Hydrogen kan også brukes som et alternativt drivstoff i trafikken, men bruken bør brukes der direkte bruk av fornybar strøm er ikke mulig. I Tyskland er effektiviteten av hydrogen ofte tvilsom sammenlignet med andre fornybare teknologier, siden direkte bruk er å foretrekke, som Federal Ministry of Economics and Climate Protection.
Oppsummert kan det sees at til tross for utfordringene og den eksisterende politiske innflytelsen, blir hydrogenteknologier anerkjent som nøkkelen til fremtidig energiforsyning. De tilbyr både en lagringsform for energi og muligheten for å kompensere for svingende generasjon fra fornybare kilder og dermed stabilisere energisystemet.