Kommune i nød: Hvor er den presserende økonomiske hjelpen?

Kommune i nød: Hvor er den presserende økonomiske hjelpen?

I en rørende sluttbudsjetttale påpekte regionforeningsdirektør Peter Gillo (SPD) den urovekkende økonomiske situasjonen til kommunene. – Avgiften er altfor høy og de økonomiske vanskelighetene til byene og kommunene er store, forklarte han. I 2025 må det alene tas opp 108 millioner euro i lån for å kunne foreta akutt nødvendige investeringer i skole- og barnehageinfrastruktur samt energisparende renoveringer. Gillo understreket at obligatoriske utgifter til trygd, ungdomsvern og personell fortsetter å stige, samtidig som antallet saker som behandles av sosialkontoret har eksplodert. Alle fraksjoner er enige: Byene og kommunene er på randen av økonomisk kollaps. Det er også oppe til debatt at de føderale og statlige myndighetene i fremtiden ikke vil få lov til å overføre ytterligere økonomiske forpliktelser til kommuner som ikke blir betalt eller bare betalt utilstrekkelig. En presserende nødvendig regulering for gjeldslette kan imidlertid bare besluttes på føderalt nivå, som Roland König (FDP) gjorde klart.

Europeiske perspektiver og lokale utfordringer

Den økonomiske situasjonen er ikke bare et lokalt problem. I en omfattende studie fra Council of European Municipalities and Regions, publisert i samarbeid med KDZ, ble situasjonen for kommuneøkonomien i 40 land undersøkt. Studien, med tittelen «Local Finances and the Green Transition», avslørte at byer og tettsteder i Europa har prestert bedre enn forventet til tross for de enorme utfordringene finans- og covid-19-krisen utgjør. Mer enn tre fjerdedeler av kommunenes utgifter mellom 2010 og 2020 gikk til viktige livsområder som utdanning og sosiale tjenester. Det som er påfallende er at lokale myndigheter finansierer over halvparten av alle offentlige investeringer, selv om de bare står for en fjerdedel av de totale utgiftene. Dette understreker den sentrale rollen som kommunene spiller for å opprettholde offentlige tjenester og klimavern.

Til tross for stabil gjeld på lokalt nivå, viser studien også at i mange europeiske land blir kommunenes økonomiske autonomi begrenset. Særlig i land som Ungarn og Spania har andelen subnasjonale utgifter i de offentlige utgiftene gått ned. Det er også grunn til bekymring i Østerrike, ettersom kommuner har økonomisk autonomi under gjennomsnittet sammenlignet med andre europeiske land. Disse funnene kan gi viktige impulser til diskusjonen om å styrke kommuneøkonomien i Tyskland og Østerrike for fortsatt å kunne handle i fremtiden og muliggjøre nødvendige investeringer.

Saarbrücker Zeitung rapporterte om den høye økonomiske belastningen på kommunene i løpet av Rådet for europeiske kommuner og regioner publiserte sin viktige studie om kommuneøkonomi i Europa.