Æresdrap i Wien: Bror ønsker å returnere til Afghanistan til tross for overbevisning!
Hikmatullah S. drepte sin søster Bakhti av "æresdrap"-grunner. Saken reiser spørsmål om utvisninger til Afghanistan.

Æresdrap i Wien: Bror ønsker å returnere til Afghanistan til tross for overbevisning!
I september 2017 sjokkerte en grusom forbrytelse Østerrike: Hikmatullah S. drepte sin søster Bakhti i Wien-Favoriten med 28 knivstikk. Årsaken til denne grusomme handlingen var Bakhtis ønske om et vestlig liv, som ikke ble akseptert i familiens strenge miljø. I sin forklaring av forbrytelsen sa gjerningsmannen: «Jeg drepte Bakhti på grunn av kulturen vår.» Dette antyder de dypt forankrede kulturelle normene som formet søskennes liv. Bakhti var på det tidspunktet mellom 17 og 18 år og hadde allerede flere ganger forsøkt å trosse familiens strenge regler ved å politianmelde faren og broren og søke beskyttelse i kriseanlegg.
Handlingen utløste landsomfattende redsel i Østerrike, spesielt fordi Bakhti, som ble tvunget til å bruke hodeskjerf og ikke fikk ha kjærester, ble jaget på gaten og brutalt myrdet om morgenen 18. september 2017. Hikmatullah S. ble dømt til livsvarig fengsel i 2018 og har sittet i Krems-fengselet siden-Stein. Ifølge rapporter viser han bak murene mangel på empati og et kort humør overfor sine medfanger. Tidligere fengselskolleger beskriver ham til og med som en «mafia capo», og han kaller forbrytelsen en «ulykke». Han planlegger for tiden å bli deportert til Afghanistan, noe som reiser juridiske og etiske spørsmål.
Farlig tilbakevending til en kvinnefiendtlig virkelighet
Observatører advarer om at Hikmatullahs retur til hjemlandet, hvor æresdrap ofte blir sett på med letthet, kan være ekstremt farlig både for ham og samfunnet der. Siden Taliban kom tilbake til makten i august 2021, har situasjonen for kvinner i Afghanistan forverret seg dramatisk. I følge en landrapport fra BAMF fra september 2024 er kvinners rettigheter massivt begrenset. Kvinner har liten tilgang til utdanning, helsetjenester eller juridisk beskyttelse. Massiv vold, sosial isolasjon og strenge kleskoder gjør livet uutholdelig for mange afghanske kvinner.
Et eksempel på denne undertrykkelsen er "dydsloven" som ble vedtatt 31. juli 2024. Denne forskriften krever at kvinner bærer hele slør og forbyr dem fra å snakke offentlig eller ha kontakt med ikke-relaterte menn. I tillegg har kvinner siden april 2022 bare fått lov til å forlate huset når de er ledsaget av en mahram, det vil si en mannlig slektning, noe som sterkt begrenser bevegelsesfriheten. Talibans regelbok, som sier at en kvinnes stemme er intim, tillater ingen avvik: Å synge eller lese høyt er også forbudt.
Utvidelse av kontroll
Under Talibans åk har kvinner ikke bare mistet tilgangen til utdanning, men også muligheten til å jobbe i de fleste yrker. De siste årene har de blitt presset ut av jobber i politikk, administrasjon og frivillige organisasjoner. Tilgang til opplæring for jordmødre ble avsluttet i desember 2024, noe som ytterligere forverret allerede anstrengt helsehjelp for kvinner. Flere og flere kvinner er avhengige av medisiner uten resept fra lege, noe som utgjør en helserisiko.
UNIDENT, menneskerettighetsvakthunden, reiser bekymring for de voldelige straffene som er ilagt for brudd på Taliban-lovene. Kvinner som ikke overholder de strenge forskriftene eller forsvarer seg mot undertrykkende kontroll er spesielt utsatt. Et slikt fryktklima øker sårbarheten for vold og diskriminering.
Den forestående deportasjonen av Hikmatullah S. til Afghanistan kaster ytterligere lys over den komplekse sammenhengen mellom kulturelle normer og den nåværende tilstanden til kvinners rettigheter. Mens Hikmatullah rettferdiggjør sin handling som en kulturell handling, forblir kvinnenes virkelighet i Afghanistan preget av systematisk undertrykkelse og en følelse av hjelpeløshet.
Gitt perspektivene og det juridiske rammeverket, er det avgjørende å ikke miste de menneskelige og kulturelle dimensjonene i slike saker av syne.