Rødt varsel til Barnerettsdagen: Inkludering i krisen!

Rødt varsel til Barnerettsdagen: Inkludering i krisen!

På den internasjonale barnas rettighetsdag 19. november 2025 advarer Mag.a Christine Steger, advokat for likebehandlingsspørsmål, om alvorlige hull i omsorgen for barn med nedsatt funksjonsevne. [OTS]. Til tross for obligatorisk skolegang mangler ofte de nødvendige strukturene som muliggjør likeverdig læring. Ansvaret for den strukturelle svikten i utdanningssystemet overføres også i økende grad til de berørte familiene.

Familier møter en rekke utfordringer. Lengre ventetid på terapi og mangel på skolehjelp er ikke de eneste problemene. I tillegg er det mangel på barrierefrie klasserom og undervisningsmateriell. I mange tilfeller blir støtte nektet, enten det er på grunn av mangel på ansatte eller finansieringshull, noe som ofte nekter barn tilgang til utdanning.

Systematiske hindringer for inkludering

Effektene av disse manglene påvirker ikke bare barn, men belaster også hele familier, spesielt kvinner og mødre. Søsken tar ofte på seg oppgaver som assistenter, noe som fører til overarbeid. I tillegg er den byråkratiske innsatsen i de nødvendige søknadene en ekstra utfordring for mange familier, som vanskeliggjøres enda vanskeligere av regionale forskjeller i prosesser. Utøvelsen av barns rettigheter avhenger ofte av foreldrenes inntekt, bosted eller utholdenhet.

Mag.a Steger kritiserer at staten i økende grad trekker seg fra ansvaret og etterlyser en juridisk rett til bistand og terapi. En landsomfattende enhetlig standard i utdanningssektoren og barrierefrie skoler med kvalifisert personale er avgjørende for å sikre rett til utdanning for alle barn.

Inkludering som en sosial utfordring

I Tyskland er sosial inkludering et sentralt begrep som beskriver lik tilgang til utdanning, arbeidsmarked og helse for alle mennesker. Statista forklarer at sosiale barrierer er de vanligste årsakene til ekskludering, ikke individuelle svekkelser. Siden ratifiseringen av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i 2009, har Tyskland vært aktivt forpliktet til å bekjempe diskriminering.

Utfordringene ved inkludering er mangfoldige. Til dags dato er det ingen bindende definisjon av inkludering, som imidlertid inkluderer likeverdig deltakelse av alle i det sosiale livet, som Federal Agency for Civic Education understreker. Institusjoner må tilpasse seg individuelle behov og bryte ned romlige og sosiale barrierer. Eksempler som utestengelse av omsorgspersoner fra å stemme frem til 2017 viser hvor dyptgående handlingsbehovet faktisk er.

For tiden deltar rundt 84 millioner mennesker i Tyskland i det sosiale livet, inkludert minst 13 millioner med funksjonshemming eller funksjonshemming. Antall personer som mottar integreringshjelp har økt fra 585 000 i 2005 til over 1 million i 2023. Arbeidsmarkedsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne er imidlertid fortsatt lav, med en arbeidsledighet som holder seg over det generelle nivået, til tross for statlig støtte til faglig inkludering.

I skolen har foreldre til funksjonshemmede barn rett til å få opplæring ved vanlige skoler, men tallene viser at mens antallet integrerte elever øker, faller ekskluderingsraten bare sakte. Rundt 600 000 elever mottar i dag spesialpedagogisk støtte, noe som synliggjør de pågående utfordringene i utdanningssystemet.