For første gang truer en hovedstad med å gå ut av vannet i moderne tid

For første gang truer en hovedstad med å gå ut av vannet i moderne tid

Når solen stiger over Kabuls fattige fjell, begynner det daglige søket etter en familie etter vann - og hvordan den kan bruke den så lenge som mulig. Den 42 år gamle moren til fire barn tvinger støyen fra vanntankskip som ruller gjennom Raheelas distrikt i den afghanske hovedstaden for raskt å skynde seg til gaten for å fylle den dristige bøtta og dunkene i familien. I følge Raheela er vannforbruket deres alltid knapp, og hver liter koster mye penger, noe som bringer nervene og familiens budsjett til grensen.

Den skremmende vannkrisen i Kabul

"Vi har ingen tilgang til (drikker) vann i det hele tatt," sa Raheela til CNN. "Vannmangel er et stort problem som påvirker vårt daglige liv." Kabul kontrollerer i henhold til en nåværende rapport av Mercy Corps for en katastrofe. Det kan snart være den første moderne hovedstaden i verden som tørker helt ut. Dette kan føre til en økonomisk kollaps, advarer ekspertene.

Årsaker til vannmangel

Vekstnivået i befolkningen, klimakrisen og ustanselig overforbruk har grunnvannsnivået tømt, og nesten halvparten av byfontenene er allerede tørre. Raheelas familie må betale vann for hver dråpe og sørge for å bruke det. Å spise rasjoner og andre viktige ting ofres ofte for å sikre drikkevann og hygiene.

"Vi er veldig bekymret," fortsatte hun. "Vi håper på mer regn, men hvis situasjonen blir verre, vet jeg ikke hvordan jeg skal overleve," la hun til. Det er en nødsituasjon som er "ikke bare et vannproblem," advarte Marianna fra Zahn, programleder for Mercy Corps i Afghanistan. "Det er en helsekrise, en økonomisk krise og en humanitær nødsituasjon i en."

Befolkningsvekst og styringsfeil

For bare tre tiår siden hadde Kabul færre enn 2 millioner innbyggere, men etter Taliban -fallet i 2001 var det en tilstrømning av migranter som ble tiltrukket av lovet sikkerhet og økonomiske muligheter. Med befolkningens vekst økte også etterspørselen etter vann.

Kabul er nesten helt avhengig av grunnvann, som er fylt opp av snøsmelting av de nærliggende hindu-kush-fjellene. Men år med feilstyring og overforbruk har ført til at vannstandene har falt med opptil 30 meter de siste ti årene, ifølge Mercy Corps. Kabul tar nå 44 millioner kubikkmeter mer grunnvann årlig enn naturen kan erstatte, noe som fører til en bekymringsfull ubalanse som uttømmer beboernes reserver og økonomi.

Living Life -Saving Solutions

Noen familier, som Ahmad Yasin, har gravd dypere brønner for å finne mer vann. Yasin, 28, bor sammen med ni andre i en felles husholdning nord i byen. I flere måneder ventet han med broren i timevis ved moskeen i nærheten, som hadde tilgang til en stor fontene for å bringe fulle bøtter hjem. "Det tok seg tid til arbeidet vårt og hadde en negativ innvirkning på inntekten vår," sa han.

For å skaffe penger på 40 000 Afghanis (ca. $ 550) for sin egen brønn i hagen, sparte de i seks måneder og gjorde det uten mat. Etter å ha gravd 120 meter fant de endelig vann, som imidlertid ikke kan drikkes. "Det er ikke trygt," sa Yasin. "Etter at vi har brukt alle pengene våre på brønnen, har vi ikke råd til å kjøpe et vannfilter eller renset vann. Så vi koker fontenen vannet i lang tid, la det kjøle seg ned og deretter drikke det."

Helserisiko og barndomsopplevelser

Opptil 80 % av Kabul -grunnvannet er forurenset, ifølge Mercy Corps, noe som skyldes utbredt bruk av latriner og forbilde av avfall. Diaré og oppkast er "hverdagsproblemer for mennesker i byen," sa Sayed Hamed (36), som bor sammen med sin kone, tre barn og to eldre foreldre i Nordvest -Taimani -distriktet. "Vi blir ofte syke fordi vi drikker forurenset vann, det være seg hjemme, i restauranten eller til og med pusser tennene med godt vann," sa regjeringsagenten.

Effektene av klimaendringer

Krisen strammes ytterligere av Kabuls mottakelighet for klimaendringer. "Vi får mer og mer regn, men mindre og mindre snø," sa Najibullah Sadid, en forsker innen vannressursstyring. "Dette påvirker en by som har mindre Infrastruktur for å håndtere de plutselige flommene ... I det siste hjalp snøen oss, nå har vi mindre, og som skader oss med hensyn til grunnvannsfornyelsen."

Hvis de nåværende trendene fortsetter, spår UNICEF at Kabul ikke lenger kunne ha grunnvann innen 2030.

Vann laget av tankskip

De som ikke har midler til å grave hundrevis av meter til vann, er avhengige av private selskaper eller må håpe på donasjoner. Rustam Khan Taraki bruker opptil 30 % av inntekten for vann, hovedsakelig når han kjøper lisensierte tankleverandører. Familier som ikke har råd til dette, må ofte dekke lange avstander til moskeer som kan gi vann.

Ved daggry kan du se Hamed mens han står på en nærliggende fontene i timevis for å fylle to bøtter til familien. I løpet av dagen står to av barna hans - 13 og 9 år gamle - for en fylling, og noen ganger hopper de over skolen for å bære tunge bøtter opp den bratte bakken i den rasende solen. Denne krisen har innvirkning på fremtiden til barn, sa om Mercy Corps Zahn. "Timene som barn normalt skal tilbringe på skolen i stedet bruke vann til familiene sine."

Kvinners rolle i vannkrisen

Kvinner bruker en stor del av denne krisen - tvunget til å gå gjennom Kabul i timevis for å få det lille vannet som de kan finne mens de lider av den undertrykkende regelen til Taliban som forbyr dem uten å gå utenfor, dvs. en mannlig verge. "Det er ikke lett for en kvinne å gå utenfor, spesielt under de nåværende omstendighetene der en kvinne trenger mannlig akkompagnement av familien for å gå ut," sa en 22 år gammel beboer Kabul, som ikke ønsket å oppgi navnet sitt av sikkerhetsmessige årsaker.

Politiske usikkerheter og en bekymringsfull fremtid

Den dypere politiske uroen i Kabul styrker i tillegg vannkrisen. Etter at Taliban ble overtatt i august 2021, som fulgte den kaotiske tilbaketrekningen av de USA-ledede styrkene, kom landet til kanten av en økonomisk kollaps. Utviklings- og sikkerhetsstøtte for landet var frosset.

Selv om humanitær hjelp, som er rettet mot ideelle organisasjoner og håndtering av regjeringens kontroll, var fylt en del av hullene, men avgjørelsen fra USAs president Donald Trump om å stoppe utenlandsk hjelp har kastet ytterligere tilbake. "Det vi opplever er en farlig blanding: å kollapse lokale systemer, frosne midler og øke regionale spenninger - mens de normale afghanerne blir konfrontert med en strengere krise hver dag," sa von Zahn.

Dette etterlater fremtiden til mange mennesker i Kabul usikker. Raheela husker fortsatt da hun og familien flyttet til sitt nåværende kvartal. Leiene var billigere, moskeen hadde vann og livet var fremdeles utholdelig. Nå vet hun ikke hvor lenge du kan overleve i byen. "Vi vil ikke ha noe annet valg enn å bli solgt igjen," sa hun. "Hvor skal vi dra herfra? Jeg vet ikke."