Bak kulissene: MR-ventetid i Øvre Østerrike avslørt!

Bak kulissene: MR-ventetid i Øvre Østerrike avslørt!

Situasjonen i det østerrikske helsevesenet blir stadig mer kritisk, spesielt når det gjelder ventetider for medisinske undersøkelser. I Øvre Østerrike måtte en 65 år gammel pensjonist med sterke ryggsmerter først få en MR-time etter tre måneder. Familielegen hennes beordret en undersøkelse av korsryggen for å fastslå årsaken til smertene. For å unngå den lange ventetiden bestemte hun seg for å betale 258 euro for en tidligere time på et sykehus i Linz, som hun fikk bare to dager etter forespørselen. Disse utgiftene er en betydelig økonomisk belastning for mange pasienter, som ikke alle har råd til med jevne mellomrom, som kvinnen selv bemerket.

Andreas Stangl, president for AK-Upper Austria, uttrykte skarp kritikk av de lange ventetidene og etterlyste mer åpenhet om gjennomsnittlig ventetid på sykehusets nettsider. Problemet er imidlertid ikke bare begrenset til Øvre Østerrike, men påvirker hele landet. Ifølge en rapport fra Die Presse venter pasienter i Wien med akutte smerter ofte i minst seks uker på en MR-time, selv om en umiddelbar undersøkelse er medisinsk nødvendig. Årsaken til disse lange ventetidene er i stor grad på grunn av utilstrekkelig antall tilgjengelige MR-maskiner, hvor antallet ikke har økt det siste tiåret.

To-klasse medisin i helsevesenet

Det østerrikske helseforsikringsfondet (ÖGK) har forklart situasjonen som et resultat av for enkel tildeling fra leger og utilstrekkelig utnyttelse av MR-apparatene på sykehusene. En MR koster vanligvis rundt 250 euro, men mange pasienter har kun råd til denne tjenesten som en valgfri tjeneste. I mange tilfeller drar private pasienter nytte av raskere avtaler enn lovpålagte helseforsikringspasienter, noe som gir ytterligere næring til den pågående diskusjonen om toklasses medisinske strukturer. Denne forskjellen blir av mange sett på som å reflektere et alvorlig og økende skille i helsevesenet, som favoriserer velstående pasienter.

En analyse av dagens trender viser også at antallet eldre pasienter øker, mens antallet lovpålagte helseforsikringsleger fortsatt stagner. Selv om antallet elektive leger, det vil si leger som fakturerer privat, øker, finnes det ingen pålitelige data om innvirkningen på generell pasientbehandling. Andelen av regionale helsekassers utgifter til elektive leger økte fra 4,6 % i 2008 til 6,4 % i 2018, samtidig som antallet lovpålagte helsetrygdeleger innen ulike fagområder går ned.

Reformer og utvidelsesmuligheter

Som en del av helsereformtiltakene som trådte i kraft 1. januar 2024, planlegger regjeringen å opprette 100 tilleggsavtalestillinger innenfor bestemte fagområder. Imidlertid er kun 67 av disse stillingene utlyst så langt og kun 12 er for tiden i drift. Behovet for å utvide lovpålagt helsehjelp, særlig i primærhelsetjenesten, anses som presserende. Målet med disse reformene er å sikre langsiktig medisinsk behandling av høy kvalitet for alle pasienter uten ekstra kostnader.

Samlet gjenstår det å merke seg at problemet med ventetider og ulik behandling i helsevesenet krever en omfattende analyse og hastetiltak for å garantere kvaliteten på omsorgen for alle pasienter i Østerrike. 5 min. kl rapporter om utfordringene i Øvre Østerrike, under Pressen viser de vidtrekkende problemene i Wien. Også analysert awblog.at årsakene til den økende bruken av elektive leger og de tilhørende utfordringene i helsesystemet.