Trump ønsker å gjenopplive atomvåpenprøver – hva ligger bak?

Trump ønsker å gjenopplive atomvåpenprøver – hva ligger bak?

Den 6. november 2025 gjentok USAs tidligere president Donald Trump sine planer om å gjenoppta atomvåpentesting. Denne kunngjøringen kommer i en global kontekst der andre land, spesielt Russland og Kina, for tiden utvider sine kjernefysiske evner. Trump uttalte at USA burde gjenoppta sine atomvåpenprøver basert på andre nasjoners testprogrammer for å sjekke og forberede systemene deres. Dette markerer et betydelig skritt ettersom den siste amerikanske atomvåpentesten fant sted i 1992, og siden den gang har det vært et moratorium støttet av Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty (CTBT).

Kort tid etter beordret Russlands president Vladimir Putin sin regjering til å undersøke om det er tilrådelig å teste atomvåpen. Informasjon om dette bør innhentes fra forsvars- og utenriksdepartementene samt fra hemmelige tjenester for å utvikle mulige forslag til forberedelse og gjennomføring av atomvåpenprøver. Situasjonen kompliseres ytterligere av rapporter om russiske atomtrusler, inkludert dets nye våpensystemer som Burevestnik langtrekkende atomdrevet missil og Poseidon atomdrevet torpedo.

Uklare testmål og internasjonale bekymringer

Det nøyaktige målet for de planlagte testene av USA er fortsatt uklart. Observatører mistenker at testaktivitetene spesielt kan være rettet mot bæreraketter og andre systemer for atombomber. USAs energiminister Chris Wright understreket imidlertid at dette ikke er atomeksplosjoner, men heller systemtester. Trump ga ikke spesifikke detaljer om de planlagte testene i videomeldingen sin, noe som potensielt kunne vekke bekymring for USAs faktiske retning og intensjon.

Internasjonale reaksjoner på denne utviklingen er blandede. Mens Russland har trappet opp truslene sine, reagerer mange utenlandske aktører med mindre bekymring på oppskytningenes kunngjøring enn på tidligere trusler fra Kreml. Eksperter mener at USAs gjenopptakelse av atomvåpentesting kan motivere andre land til å ta lignende skritt, og destabilisere allerede skjøre globale sikkerhetsarkitekturer ytterligere.

Den nåværende tilstanden til verdens atomarsenaler

Siden slutten av den kalde krigen har det vært en nedgang i globale atomvåpenlagre på grunn av demontering av utrangerte atombomber, spesielt i Russland og USA. Likevel fortsetter Kina å raskt øke sitt atomarsenal, med rundt 100 nye stridshoder per år siden 2023. Ingen land har gjennomført atomprøver så langt i 1998, med unntak av Nord-Korea, som stoppet sine siste tester i 2017.

CTBT, som ble vedtatt i 1996 og ratifisert av de fleste stater, ble ikke ratifisert av USA og Russland trakk sin ratifisering tilbake i slutten av 2023. Statsvitere påpeker at det er usannsynlig at nye nedrustningsavtaler vil bli inngått i nær fremtid, da Russland og Kina ikke viser noen interesse for å redusere atomvåpenlageret sitt. Eksisterende ikke-sprednings- og nedrustningsavtaler, slik som kjernefysisk ikke-spredningsavtale (NPT) og traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW), er foreløpig ikke i stand til å dempe økende spenninger.

Alt dette peker mot en bekymringsfull utvikling i den globale sikkerhetssituasjonen. Det gjenstår å se hvordan det internasjonale samfunnet vil svare på Trumps kunngjøring og hvilke ytterligere skritt Russland og andre nasjoner vil ta i dette anspente atomvåpenkappløpet.