Ikke flertall for De Grønnes forslag: Beskyttelse mot vold forblir uløst!

Ikke flertall for De Grønnes forslag: Beskyttelse mot vold forblir uløst!

De Grønnes hasteforslag i Landsstyret om bedre vern mot vold fikk ikke flertall. Til tross for støtte fra individuelle medlemmer av SPÖ og NEOS for enkelte krav, klarte ikke De Grønne å presse gjennom initiativet. Regjeringen understreker imidlertid at den arbeider for å bedre beskyttelsen mot vold og setter inn mer ressurser enn noen gang før. Utfordringen med vold mot kvinner blir fortsatt fremhevet som et sentralt tema.

De Grønne etterlyste blant annet at prinsippet «Bare ja betyr ja» skal nedfelles i seksualkriminalloven, landsomfattende forskrifter for vernesoner foran helseinstitusjoner der det gjennomføres aborter, og en lovfestet rett til barnepass fra første fødselsdag. En ny regulering av foreldrepermisjon og obligatoriske inntektsrapporter for bedrifter med 35 eller flere ansatte var også på dagsorden for å fremme kvinners økonomiske uavhengighet. Meri Disoski og Alma Zadić fra De Grønne gjentok disse kravene og pekte på det presserende behovet for endring.

Politiske reaksjoner og standpunkter

Kvinneminister Eva-Maria Holzleitner hadde som opposisjonsparlamentsmedlem tidligere krevd 250 millioner euro for beskyttelse mot vold. Disoski kritiserte at Nasjonal handlingsplan mot vold mot kvinner måtte klare seg uten tilleggsbudsjett, mens voldsvernsentre slo alarm om kutt fra AMS og Sosialdepartementet. Ralph Schallmeiner fra Miljøpartiet De Grønne gjorde det klart at menn har et ansvar for å stille spørsmål ved og endre rollemodeller.

SPÖ-parlamentsmedlem Schatz fremhevet at regjeringen allerede har gjort fremskritt for kvinner, inkludert budsjettøkninger. Selv om FPÖ ser på vold mot kvinner som et innvandringsproblem og etterlyser mer konsekvente tiltak mot seksualforbrytere, påpekte SPÖ-parlamentsmedlemmer at vold mot kvinner er et eksisterende sosialt problem. NEOS-parlamentsmedlemmer støttet også oppfordringen om å øke kvinners uavhengighet, men uttrykte bekymring for inntektsrapportering for små bedrifter.

Prinsippet "Bare ja betyr ja"

Prinsippet «Bare ja betyr ja» har som mål å flytte ansvaret til de involverte. Berørte kvinner trenger ikke lenger å begrunne hvorfor de ikke sa «nei». Lovforslaget gjør det klart at sex bare er samtykke dersom alle involverte enten uttrykkelig eller gjenkjennelig samtykker; alt annet regnes som voldtekt. Anerkjennelsen av sjokkreaksjoner, som å fryse i voldelige situasjoner, er også anerkjent som en beskyttelsesmekanisme og blir ikke lenger sett på som samtykke. Dette representerer et viktig skritt mot mer meningsfull seksuell selvbestemmelse og krever en sosial nytenkning, der alt som skjer er basert på gjensidig samtykke just-ja-means-yes.org er henrettet.

Globalt er én av tre kvinner rammet av fysisk og/eller seksuell vold minst én gang i løpet av livet, melder dette. BMZ. Selv LHBTIQ+-personer opplever statistisk sett en form for kjønnsbasert vold i livet, med risikoen som øker betydelig for personer med flere diskrimineringsegenskaper. Det er fortsatt behov for å styrke antivoldsmekanismer for å effektivt møte disse samfunnsutfordringene. I denne sammenhengen setter det internasjonale samfunnet opp 2030-agendaen for å overvinne alle former for kjønnsbasert vold.